Lørdagsmorgen

Jeg spaserer gjennom byen en tidlig lørdagsmorgen. Nattens kulde har fortsatt ikke løsnet grepet sitt, men morgensolen vokser seg større over kirketårnet og hjelper til. Over meg ser jeg en dueflokk som flyr i koordinert perfeksjonisme.

Har du sett hvordan duene flyr mellom byggene i byen? Klippeduene som for lengst har bytt ut klippenes røffhet mot høye og lave bygg i byens sentrum. Når man følger med på dem er det vanskelig å ikke bli fascinert over flyevnen deres. Jeg forestiller meg at byggene er klipper og bakken er en strand. Jeg trekker inn den friske sjøluften.

Jeg rusler videre over torget, forbi pariserhjulet og trærne med lysslyngene som nå er slått på. Fyren som selger brente mandler er i ferd med å sette opp salgsboden sin. Da har vi altså kommet til den tiden av året, tenker jeg, mens jeg forestiller meg duften av brente mandler og frost. En uslåelig kombinasjon på en tidlig lørdagsmorgen.

Bøker jeg har lest i det siste

Det er høst og en god tid for å lese litt flere bøker. Det ble en god start på bokhøsten. Jeg har lest noen klassiske bøker, noen barnebøker og noen sakprosabøker. Her er det jeg har lest:

Det suser i sivet av Kenneth Grahame

En barnebokklassiker som lenge har vært på leselista. Siden jeg skriver på en ny barnebok leser jeg også en hel del. Det gir meg inspirasjon og lov til å drømme meg bort. Denne var perfekt for både inspirasjon og drømmer. Med vakre beskrivelser av omgivelsene og gode måter å skrive fram karakterene på er dette en herlig bok å lese høyt eller bare for seg selv med en kopp te i hånden.

Elli & Enter og den store planteplanen av Vaar Bothner

Den her boken minnet meg på min egen barndom. Jeg pleide ofte å finne opp ting. I denne boken møter man Elli som er like oppfinnsom som faren sin, om ikke enda mer. Og så bruker hun det for å gjøre noe godt i verden. Koselig å lese og jeg leste den ferdig på en kveld.

Naturopplevelser i Norge av Ton Schandy

Jeg liker å lese om andres sine naturopplevelser. Hvordan de setter ord på noe som gir glede og respekt. Boken har også mange fine bilder og selvfølgelig tips på naturopplevelser. Men den fine teksten som lyser av kjærligheten til naturen var det jeg syntes var best.

Drømmen om Narnia av C.S. Lewis

De fleste kjenner vel til Narnia, både filmene og bøkene. Men jeg tror ikke at så mange har lest den første boken. Originaltittelen er The Magician’s Nephew og utgitt i 1954. Selv om den er den sjette boken som ble skrevet, er det forfatterens tips å lese den først. Den hadde jeg ikke hørt om, men da jeg lånte en tykk bok med alle syv bøker i Narnia-serien, var den den første i kronologien i serien. Og jeg skjønner hvorfor den bør leses først. Den gir en helt ny forståelse for hva som skjer i de andre bøkene. Ikke minst får man hvite hvor den hvite heksa kommer fra.

Løven, heksa og klesskapet av C.S. Lewis

Jeg hadde aldri lest denne, bare sett filmen. Denne koste jeg meg med. Siden filmversjoner alltid er litt annerledes enn bøkene, var den heller ikke kjedelig å lese. Jeg liker måten C.S. Lewis skriver på og det tok fortellingen til et nytt nivå.

Lånerne av Mary Norton

Jeg har alltid tenkt at jeg bør lese denne. Vet ikke om den regnes som en klassiker, men det føles litt som en. Akkurat denne her boken hadde fortsatt et gammelt bibliotekskort bakerst i boken. Første utlån var 1983. Så jeg tenker man kan si at boken er en klassiker. Bare noen få sider inn i boken innså jeg at det finnes en filmatisering basert på Lånerne. Det er en animert film som heter «Ariettas hemmelige verden». Den har jeg sett. Men jeg koste meg med fortellingen som lånerne som blir venn med en gutt likevel.

Flere boktips

Ønsker deg en fortsatt fin søndag! 🙂

Billetten til en fortelling

Når jeg sitter i stillhet med penn og papir, klar for en ny fortelling, begynner de underligste tingene å skje. Den magiske stunden når ideene dukker opp, en etter en og gjør at alt er mulig. Ofte skjer det et sted mellom øyeblikket jeg åpner øynene om morgenen og når jeg har spist frokost. Noen ganger skjer det rett før jeg skal legge meg. Eller når jeg allerede ligger i sengen og er på vei til å sovne. Det er i grenselandet det skjer. Men etter ideen kommer det harde arbeidet.

På onsdag hadde jeg en usedvanlig god skriveflyt hele ettermiddagen. Jeg skrev på råmanuset til en ny barnebok. Jeg synes at råmanus nesten er det vanskeligste å skrive. Jeg må få ideen min ned på papiret, noe som ikke er så lett som man skulle tro.

Mye endres fra idé til råmanus og til ferdig manus. Når jeg får en idé, vil jeg at boken skal bli nøyaktig som ideen. Men ofte er en idé bare en inngangsbillett, starten på en fortelling. Det ferdige resultatet trenger ikke nødvendigvis være akkurat som man tenkte fra starten. Ideen er ikke bare en idé lenger, men er på vei til å bli en fortelling.

Det er mye som skjer i skriveprosessen. Fra den første setningen i råmanuset til det siste ordet i ferdig bokmanus. Noen ganger kjører jeg meg fast i skrivingen fordi jeg vil ha det akkurat slik ideen er i hodet mitt. Men man må tillate seg, jeg må tillate meg, å være nysgjerrig på hvordan ideen kan forvandles til noe mer. Til et eventyr. Til en bok. Til noe som gir en magisk lesestund.

En flokk med gjess kommer sjelden alene

Det var meldt regn, men himmelen lyser med en lysgul farge uten tegn til tunge regnskyer. Kikkerten min går fra venstre til høyre og så til venstre igjen. Jeg ser etter gjess. Eller rettere sagt, hele gruppen ser etter dem. Vi har tatt turen for å se de store flokkene av kortnebbgås og grågås som samles på denne tiden av året for å dra til Spania. Ikke en dum plass å overvintre på, tenker jeg. Jeg saumfarer vannet etter noe interessant å se på. Fire kvinender dykker samtidig.

Jeg gleder meg til å se gjessene. Det er noe med lyden som gir en god følelse. Kanskje det er fordi jeg igjen får være vitne til at naturen gjør som den alltid gjør. Eller så er det godt å føle på roen det gir, fordi det er et tegn på at vinteren er på vei.

Men det er helt stille denne formiddagen. Forrige helg var det flere tusen individer å se her. De har vel dratt videre sørover, tenker jeg og kikker på en liten gruppe med grønnsisik som lander i en bjørk ikke langt unna.

Vi går videre til en annen utsiktsplass. Jeg tror at ørene mine er spesielt innstilt på lyden av gjess. En stor flokk av gjess nærmer seg. Og så en til. Og en til. Noen består av kun noen få individer, andre av hundrevis av gjess.

Jeg får gåsehud, jeg er glad. På neste stopp ser vi dem hvile på vannet. Med kikkerten kan jeg følge med på flere som kommer til og lander. Alle lander på samme plass, for en større gruppe gir bedre beskyttelse. De har kanskje vært og spist på åkrer i nærheten. Det er bedre å hvile og sove på vannet, for der er det mer sikkert. Vi så sikkert rundt 2500 individer av kortnebbgås, både på vannet og i luften.

Nå er det høst, og selv om det er vemodig å se gjessene og andre trekkfugler reise sørover, kjenner jeg roen skylle over meg. For nå forbereder naturen seg på vinteren, og det gjør jeg også.

Fra at kortet ble avvist til litt luksus i hverdagen

Jeg stod ved desken i en kafé og ville betale. Kortet ble avvist. Jeg prøvde igjen, og tenkte at det sikkert bare er en feil. Men det ble avvist igjen. Kunne det virkelig være så lite penger igjen på kortet mitt?

Jeg tok et glass med vann og satte meg ved et bord, og ventet på henne jeg skulle møte. Heldigvis hadde jeg handlet for uka, så jeg måtte i hvert fall ikke sulte.

Dette er mange år siden nå. Det var den tiden jeg var student. Fattig student. Den tiden lærte meg å være sparsom. Jeg lærte meg å leve på knapphet. Til tider kunne jeg faktisk være litt vel gjerrig.

Når man så går fra å være student til å ha en fast jobb, fra lite penger til mer penger på kontoen, er det vanskelig å omstille seg. Så man fortsetter å spare og få angst når man kjøper noe som koster litt. Typ gode skor som skal holde flere vintrer eller en god flaske vin. Denne følelsen er vanskelig å bli av med. Men jeg synes at jeg blir bedre og bedre på å unne meg litt luksus i hverdagen. Det skjer ikke ofte, og jeg tenker fortsatt over det minst to ganger før jeg kjøper.

Jeg forstår også at det har blitt viktigere for meg å kjøpe saker av god kvalitet og så miljøvennlig som mulig. Og det koster litt mer. Men jeg vet at det er verdt det og det gjør at jeg ikke får like dårlig samvittighet over å kjøpe noe dyrt. Jeg må også tillegge at dyrt for meg er å kjøpe et par sko for 2000 kr. Så det er ikke designer-dyrt jeg snakker om her.

Når jeg så står og skal velge mellom to ulike duftlys laget av rapsolje med bomullsveke, med to av de godeste duftene ever, ja så kan jeg med glede si at jeg har kommet så langt at jeg kjøper begge. Fordi det løfter hverdagen min, og det gjør at jeg får fornyet styrke til å fortsette å kjempe for natur og klima. For det trengs.

Å kunne spise frokost i stillhet

God morgen!

Jeg våknet før alarmen gikk i dag. På grunn av støy fra anleggsarbeidere utenfor soveromsvinduet, kl. 06.50. Herlig! Eller? Hvordan kan det være lov at de kan starte så tidlig?

Jeg er bevisst på at jeg ikke har en veldig god case her. De fleste sitter og spiser frokost kl. 07.00 på en hverdag. Men så er det han arbeideren med den der høye latteren, som får meg å vilje være den hvite heksen Jadis i fem minutter slik at jeg kan forvandle han til stein.

Men jeg er ikke irritert over at jeg ble vekket av støy. Jeg er derimot irritert over at jeg nå må starte dagen med støy fra anleggsarbeid i bakgrunnen. Det burde være en rettighet å kunne spise frokost i stillhet. Er det for mye begjært?

Nå sitter jeg og prøver å meditere Stillhet, så kanskje den kommer til meg. Stillhet er så undervurdert i dagens samfunn. Spesielt hvis man bor i en by. Stillhet bidrar til god helse, og ville sikkert ha løst politikernes budsjettproblemer.

Og så skal jeg øve meg litt på å være zen i disse dager. For ellers er jeg redd at jeg ender opp som den der nabokjerringa som klager på at naboen nyser på baderommet sitt kl. 00.02.

Sommeren er på hell

Gråspurvegjengen er ikke å se. For bare noen dager siden hoppet de rundt her på balkongen, nå er det ingen å se eller høre. Derimot hører jeg meisene som sitter i hver sitt tre og roper til hverandre:

«Hvor er du?»

«Jeg er her!»

«Her finnes mat»

«Her også»

«Kom hit, frøene her er gode»

«Kom hit i stedet, frøene her er enda bedre»

Sikkert noe i den stilen.

Jeg har lagt ut havregryn til fuglene i dag. Litt søndagsgodteri. Selv om jeg vet at smulene fra scones er mer populært.

Det er bare en uke igjen av sommeren nå. Så er det den første høstmåneden som tar over. Allerede. Det føles som at det var i går jeg innså at det er sommer. Som voksen er det så vanskelig å få sommerfølelse. Man har ikke de samme holdepunktene som når man var barn og hadde sommeravslutninger og lange sommerferier.

Åh, her kom en gråspurv og satte seg. Den er en av årets unger. Hmm…det ser ikke ut som at havregryn blir godt mottatt.

Ok, så sommeren er på hell og jeg har ikke lyst å si ha det riktig ennå. Jeg synes ikke at sommerdepotet mitt har blitt fylt opp ordentlig til randen.

Rett etter at jeg kvernet kaffebønnene

Jeg ser meisene som henger på bjørkens greiner utenfor balkongen. Når jeg setter meg til ro, kommer de til den lille fuglemateren ved vinduet. Og så kommer gråspurvene.

Av og til tenker jeg at hver av dem har sin egen personlighet. For å ikke snakke om skjæra. Skjæra har kanskje størst personlighet. Men gråspurven gir den en tøff konkurranse. Fuglene i nabolaget dukker som regel opp rett etter at jeg har kvernet kaffebønnene.

De har ennå ikke vant seg til mine bevegelser på andre siden av vindusglasset. Selv om jeg ser at der er noen som bryr seg mindre enn andre.

I dag hører jeg også gjerdesmettens sang. Den lyden som ligner på når noen smakker med tunga. Eller det er vel kanskje alarmlyden deres? Etterpå kommer en nydelig trill, og så flere etter det.

Hvis man ser den samtidig, og man ikke har sett den før, ville man ikke trodd at lyden kommer fra denne lille fuglen.

Jeg sitter nå og lytter til livet utenfor. Kråker, kjøttmeis og gråspurv. Gråspurvene sitter nå og spiser fra fuglemateren uten å bli skremt. To av gangen. De andre sitter tålmodig og venter. Så bytter de.

Jeg liker å se fuglene og insektene som besøker balkongen. Det er en ære at de trives der. Hva ellers kan man gjøre, når man kjenner maktesløshet? Når naturen er på vei å forsvinne. Da er det godt å kjenne at man kan gjøre noe.

For jeg kan kjenne på avmakt. At jeg bare har lyst å gi opp og legge meg under en dyne. Men man får ikke glemme at selv om mennesket ødelegger, kan vi også skape muligheter. Fordi frøene vil spire om våren. Trær får bladene sine. Insektslarver blir til voksne individer, og enn så lenge har vi fuglesangen. Og i høst, forbereder seg naturen for dvalen sin.

Fem ikke-miljørelaterte grunner til å ta toget

Dette innlegget er for deg som har problemer med å overtale andre til å ta toget i stedet for å fly. Jeg har satt sammen en liten liste som kan være til hjelp.

Det finnes flere grunner til å unngå å fly enn det åpenbare; nemlig miljøet.

Her er fem grunner til at jeg foretrekker toget:

  1. Ingen sikkerhetskontroller

Tenk deg å slippe å stresse med å plukke opp all elektronikk og hygieneprodukter fra kofferten. Ta av deg smykkene og beltet, bare for deretter å bli valgt ut for ekstrakontroll. Ja, de gjør det mot meg hver gang. En tilfeldighet?

  1. Du slipper å bli syk igjen

Veldig ofte blir jeg forkjølet etter en flytur. Jeg vil helst ikke tenke på alle bakteriene som virvler rundt i flyet. Det beste argumentet for en som har frykt for bakterier

  1. Toget føles romsligere

ER romsligere for den saks skyld også. Det gjør bare alt så mye bedre. Ærlig talt, hvem sier vel ikke nei til mer plass når du reiser?

  1. Ekstra timer

Beste argumentet for en tenåringsforelder eller en stresset ansatt. Tenk å ha noen ekstra timer for seg selv. Jeg kan sitte og se på landskapet, drømme meg bort eller lese en bok. Eller jeg tar sjansen på noen effektive arbeidstimer, helt uforstyrret. Når får du ellers sjansen til slike «ekstra» timer?

  1. Togreiser gjør oss mer kreative

Sånn er det i hvert fall for meg. Jeg kan sitte og skrive dikt, tekster til bokideer, ny handlingsplan for fremtidige prosjekter eller komme med løsninger på problemer. Du kan ikke be om et bedre kreativt løft. Veldig godt argument om man skal overtale lederen i en kreativ bransje til å velge en mer miljøvennlig transport.

Så det var det. Håper du finner bruk for dette. Del gjerne ditt eget argument for å ta toget i stedet for å fly i kommentarfeltet.

Det er vel bare å begynne, eller?

Er det bare jeg som først leser om hvordan jeg skal forbedre noe? Hvis jeg, f.eks. ønsker å bli mer produktiv, prøver jeg å finne artikler om det på Pinterest. Eller hvis jeg ønsker å komme i gang med løpingen igjen, ja da tenker jeg at det nok kan være lurt å kjøpe et blad om løping for å lese mer om det. Hvorfor ikke bare sette i gang med en gang? Hvorfor lese om hvordan først? Er det for å få inspirasjon og motivasjon, eller er det en måte å prokrastinere på? Jeg tror det bare er en ubevisst unnskyldning for å dra ut på det ubehagelige med å få inn en ny rutine.

Det samme gjelder skrivingen.

«Åh, den boken om skriving må jeg lese først»

«Dette kurset må jeg ta for å få til noe»

Men egentlig er det bare å sette seg ned og faktisk skrive. Man kan ha mange skriveverktøy, en hel kasse full, og man kan vite hvor mye som helst om skriving. Men det blir ikke noe tekst om man ikke starter å skrive og fullfører første utkast.

Så det øver jeg meg på. Wish me luck 🙂