Det har blitt vår. Fuglene bygger reir, fisken leker i elva og bjørnen leter etter sin første frokost på lenge.
Han tar øksen sin, hogger i treet og med imponerende nøyaktighet lager han ut en felle som vil hjelpe ham å tjene noen kroner neste høst. På taigaen er det dyktighet, utholdenhet og visdom som gjelder.
«Grådighet fører ingen steder. Du må jobbe med naturens gang.»
Den er klargjort for jobben hele året. En jobb som varer i en måned, men som likevel tar hele året. Når sommeren har gått og høstens farger og lyder trenger seg på, forlater han landsbyen for å ta fatt på sin egentlige jobb; jakt. Han gleder seg til å være seg selv. Slippe loven, sutring og urettferdighet. For i naturen overlever de sterkeste og smarteste. For ham handler det imidlertid ikke om å overleve i naturen, men det handler om å leve med naturen, i naturen. Fellene hans fungerer, hytta hans er klargjort. Kulden trenger gjennom hud og pels, men med en varm kopp te føler han seg glad og takknemlig for å få være med på det som kalles livet. Kan du trenge mer enn dette?
Dette er mine tanker etter å ha sett dokumentaren: Happy People: A year in the Taiga. Den kan jeg anbefale på det varmeste. Det får deg til å tenke, drømme deg bort og gir perspektiv.