Lønnen utenfor stuevinduet har begynt å skifte farge fra en mørkegrønn nyanse til rødt, gult og oransje. Dens blader lyser i det gråe regnværet. Jeg ser nesten ingen insekter fly lenger. Og mange fugler har begynt å trekke sørover. Sommeren er definitivt over. Men jeg sitter igjen med mange fine naturopplevelser fra sommeren. Når jeg sitter og ser gjennom bildene mine på mobilen, blir jeg glad over hvilke arter jeg har sett under turer i skog, på eng, i hager og langs vassdrag.

Jeg så en spøkelsesroteter da jeg var på tur med to venninner. Langs en smal sti satt et vakkert eksemplar og chillet. Jeg hadde aldri sett en slik svermere før. Jeg fant ut at det er var hann. Den har jo et ganske interessant navn, så jeg undersøkte litt hvor den har fått det fra. Svar: Hannen, med sine hvite vinger, svermer ca. 1/2 meter over bakken i skumringen, og da ser den ut som et spøkelse. Derav navnet spøkelsesroteter.

På samme tur fikk jeg syn på en bløtvinge som satt på en brennesle. Den er ikke så stor, men fin var den. Jeg finner ikke noe navn på den, men den tilhører bløtvingene. Og den er visst kjent som både rødgul bløtvinge og prestebille.

Og så var det en sikade som gjemte seg inne i skummet sitt. Slike ser man hele tiden i juni-juli. Skummet beskytter de mot fiender og mot å tørke ut. Tenk om man selv bare kunne gjemme seg i skum når man vil være i fred….Men til det har vi jo dyner og Netflix 🙂

Her kan du lese flere notater fra naturen.