For 101 år siden, i 1914 fikk Hanna Resvoll-Holmsen vernet Gjende og Sjoa vassdraget. Hun jobbet hardt for det. Akkurat som andre naturforkjempere har jobbet hardt for å verne enda flere vassdrag siden 1914.

Vassdragene våre er unik natur som trengs for et mangfold av liv i naturen. Samtidig er levende, vilt rennende elver en stor naturopplevelse. De vekker nysgjerrighet, gir ro i sjelen og gir håp bare slik naturen kan gi oss håp. Uten vern av vassdragene ville vi i dag helt sikkert ikke hatt like mye levende vassdragsnatur.

Dessverre har noen av Norges partier nå stemt for at vassdragsvernet blir opphevet. 14 frilufts- og miljøorganisasjoner samlet inn over 25000 underskrifter på kun en uke, og 500 mennesker møtte opp på markeringen foran Stortinget for å vise sin støtte.

Politikernes argument er at dette skal gjøre det enklere å flomsikre. Den som tror på at oppheving av vassdragsvernet kun er til for å kunne flomsikre områder, ikke kraftutbygging, er naiv. Det er alt for få politkere og kommuner som setter ned foten og sier nei til utbygging i naturen når et stort selskap prøver seg.

Vi bør heller starte med å slutte å bygge nær vassdrag og prøve andre tiltak for flomsikring først. Vi må altså endre tankegangen vår.

Men aj, hva er det jeg sier?

Når har mennesker (les politikere, næringstopper, etc.) tenkt at det er de som må endre seg, når man så lett kan endre naturen?

Å være en forkjemper for naturen, å være naturens stemme, er ikke lett.

Ofte blir jeg skuffet.

Flere ganger blir jeg sint.

Av og til sitter jeg igjen med knust håp om menneskeheten.

Men 25000 underskrifter på kun noen dager, det er stort altså. Tenk at vi er så mange, og sannsynligvis enda flere, som kjemper for naturen!

Og det finnes en rekke muligheter for å kjempe for hvert eneste vassdrag.

Det finnes håp likevel 🙂