Det er vel bare å begynne, eller?

Er det bare jeg som først leser om hvordan jeg skal forbedre noe? Hvis jeg, f.eks. ønsker å bli mer produktiv, prøver jeg å finne artikler om det på Pinterest. Eller hvis jeg ønsker å komme i gang med løpingen igjen, ja da tenker jeg at det nok kan være lurt å kjøpe et blad om løping for å lese mer om det. Hvorfor ikke bare sette i gang med en gang? Hvorfor lese om hvordan først? Er det for å få inspirasjon og motivasjon, eller er det en måte å prokrastinere på? Jeg tror det bare er en ubevisst unnskyldning for å dra ut på det ubehagelige med å få inn en ny rutine.

Det samme gjelder skrivingen.

«Åh, den boken om skriving må jeg lese først»

«Dette kurset må jeg ta for å få til noe»

Men egentlig er det bare å sette seg ned og faktisk skrive. Man kan ha mange skriveverktøy, en hel kasse full, og man kan vite hvor mye som helst om skriving. Men det blir ikke noe tekst om man ikke starter å skrive og fullfører første utkast.

Så det øver jeg meg på. Wish me luck 🙂

Den andre uken på året

Den første uken i det nye året er over og det tid for årets første mandagsliste. Den første uken er en av ukene i året jeg liker best, hvis jeg måtte velge en. Det er den uka der man fortsatt er litt ledig, men begynner å tenke på mål for det nye året. Selv om man har noen dager på jobb, brukes disse dagene til å komme i gang igjen, snakke med kolleger om hva man har gjort i juleferien, og sette opp mål for prosjekt. Forhåpentligvis får man en myk start, og tid til å sette seg ned og reflektere over hva som kan gjøre jobben bedre i 2024. Hvilke mål og delmål som kan bidra til et bedre jobbresultat.

Jeg synes det er viktig å ta seg tid til å sette seg ned og tenke over målene mine både på jobb og i privatlivet. Det er ikke et nyttårsforsett, jeg gjør dette etter sommerferien også. Det er helt enkelt en mulighet for litt refleksjonstid og kjenne etter hva man egentlig ønsker i livet og på jobben.

Her er noen ting jeg spør meg selv:
  • Hva trenger jeg for at jobben min skal være gøy? Hva trenger jeg for at jeg skal få gjort en så god jobb som mulig?
  • Hva trenger jeg for å være mer kreativ?/lese flere bøker?/prioritere bort noe for å kunne male mer?, etc.

Når jeg har svaret, skriver jeg opp hva jeg kan gjøre for å få det jeg trenger. Det kan være å prioritere tiden sin annerledes, ta med en bok på buss/tog på vei til jobb, samarbeide mer med kolleger, etc.

Inspirerende sitat

I am only one, but I am one. I cannot do everything, but I can do something. And I will not let what I cannot do interfere with what I can do.

Edward Everett Hale

Jeg fant dette sitatet da jeg gjorde research for boken min, og jeg synes den passer fint for det nye året. Det er så ofte at man tenker at man som en person ikke kan gjøre så mye for å påvirke. Men man er jo i hvert fall her, på jorden, levende. Og bare det er grunn nok til å tro på at man kan gjøre noe, selv om man bare er en liten person i en stor verden. Du kommer kanskje ikke til å redde hele verden, men du kan redde hundremeterskogen i nabolaget ditt. Du kan gi dyrene et paradis og en frisone i hagen din. Du kan velge hvordan du bruker pengene dine, både når du kjøper mat og klær, og når du sparer/investerer.

mandagsliste humle

Lyttetips

Lesetips

  • Tenk om igjen – kraften i å vite hva du ikke vet av Adam Grant
  • Overtalelse av Jane Austen. Les gjerne den engelske versjonen, Persuasion, for mer innlevelse
  • Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Schaffer

Her finner du flere boktips

Interessante, inspirerende eller morsomme ting å lese om

Må evnen til å oppleve naturen øves opp? Interessant lesning om hvordan naturopplevelser påvirker oss

How to change the world (and five sources of inspiration). Inspirerende om det å gjøre en forskjell

Visste du at Luktesansen din ligner på insektenes?

Verdt å se

I dag starter NRK sin nye Tv-serie Oppsynsmannen. Bård Tufte Johansen tar oss med på en reise i Norges natur, eller, i hvert fall det som er igjen av den. En viktig dokumentar-serie om ødeleggelser av natur i et land som tror at vi har masse vakker natur igjen.

Ønsker dere en fin andre uke i 2024 🙂

Boktips fra november

Novembermåned har virkelig levert med tanke på været. Her har det vært mye sol og kalle dager, hvilket jeg synes er veldig herlig 🙂 November har derfor ikke vært like mørk og grå som den kan være, og det er jeg takknemlig for.

Men nok om været og mørke årstider, her kommer månedens boktips.

Remarkably bright creatures av Shelby Van Pelt

Jeg kan kjenne litt på rastløsheten innimellom og sliter litt med å holde fokus på lesing i en lengre periode. Det kan være at det har mye å gjøre med om boken er god eller ikke, for denne her hadde jeg ikke noe problem med å fokusere på.

Hvis du liker å lese romaner med en dash av dyrefakta og som overrasker, er denne noe for deg. Her får du møte en sprek eldre dame, Tova. Vi får følge henne mens hun håndterer tapet av sønnen, som forsvant på mystisk vis. Med i bildet er også en vis og morsom blekksprut, som vil hjelpe Tova å finne sannheten og fylle tomrommet i hjertet hennes.

Jeg koste meg skikkelig med denne boken. Det er flere setninger som får meg å humre, men også noen som får meg å felle en liten tåre, eller to. Den finnes ikke på norsk ennå, tror jeg, men det var enkelt å lese på engelsk.

Uten fugler blir ikke livet det samme av Martin Eggen

Denne er perfekt for deg som ønsker å lære mer om fugler og deres plass i livene våre. Som leser blir man tatt med på en reise gjennom norsk natur og landskap for å virkelig få en overblikk over hvordan det egentlig står til med fuglene, og hva du kan gjøre for å bidra til at fuglene fortsetter å være en del av livene våre.

Martin Eggen skriver pedagogisk og personlig om hvordan forandringer i norsk natur påvirker fuglene. Og jeg er helt enig med Martin, livet blir ikke det samme uten fugler.

En fin julegave til noen som liker fugler 🙂 Eller kanskje til noen som ikke liker fugler? 😉

Begge bøkene kan enten lånes på bibliotek eller kjøpes i bokhandel

Hvis du ønsker flere boktips med tema natur, miljø og dyr, så legger jeg ut mine tips i slutten av hver måned. Her er fra oktober.

Remarkably bright creatures

Boktips fra oktober

Oktober har vært en uvanlig våt måned, og jeg er glad for at det nå vil være litt herligere høstvær. Jeg tenker at november nok vil bli bedre.

Her kommer et herlig boktips på en bok som jeg leste før sommeren. Men som jeg synes passer spesielt godt til høstens litt mørkere dager og med en kopp varm sjokolade.

Bok: By Ash, Oak and Thorn av Melissa Harrison

Denne boken er egentlig en barnebok, men den passer like greit for voksne. Siden den er på engelsk, og ikke kommet ut på norsk ennå, passer den mer for litt eldre barn som ikke har noe imot å lese på engelsk. Denne koselige boken handler om tre små, eldgamle vesener – Moss, Burnet og Cumulus, som våkner fra dvalen sin og gleder seg til nok et år i den fine hagen de bor i. Men når hjemmet deres plutselig blir ødelagt, legger de ut på et eventyr.

Jeg kan love at det blir et herlig eventyr å følge med på 🙂

Boken kan kjøpes hos flere bokhandlere. Jeg kjøpte min på Adlibris. Hvis du ønsker flere boktips med tema natur, miljø og dyr, så legger jeg ut mine tips i slutten av hver måned.

boktips

Insekter i spøkelsesdrakt og rare gjemmesteder

Lønnen utenfor stuevinduet har begynt å skifte farge fra en mørkegrønn nyanse til rødt, gult og oransje. Dens blader lyser i det gråe regnværet. Jeg ser nesten ingen insekter fly lenger. Og mange fugler har begynt å trekke sørover. Sommeren er definitivt over. Men jeg sitter igjen med mange fine naturopplevelser fra sommeren. Når jeg sitter og ser gjennom bildene mine på mobilen, blir jeg glad over hvilke arter jeg har sett under turer i skog, på eng, i hager og langs vassdrag.

Spøkelsesroteter

Denne så jeg da jeg var på tur med to venninner. Langs en smal sti satt dette vakre eksemplaret og chillet. Jeg hadde aldri sett en slik svermere før. Jeg fant ut at det er var hann. Den har jo et ganske interessant navn, så jeg undersøkte litt hvor den har fått det fra. Svar: Hannen, med sine hvite vinger, svermer ca. 1/2 meter over bakken i skumringen, og da ser den ut som et spøkelse. Derav navnet spøkelsesroteter.

Bløtvinge

På samme tur fikk jeg syn på denne bløtvingen som satt på en brennesle. Den er ikke så stor, men fin var den. Jeg finner ikke noe navn på den, men den tilhører bløtvingene. Og den er visst kjent som både rødgul bløtvinge og prestebille.

Prestebille
Skumsikade

Og så var det en sikade som gjemte seg inne i skummet sitt. Slike ser man hele tiden i juni-juli. Skummet beskytter de mot fiender og mot å tørke ut. Tenk om man selv bare kunne gjemme seg i skum når man vil være i fred….Men til det har vi jo dyner og Netflix 🙂

Her kan du lese flere notater fra naturen.

Rariteter fra dyrenes rike

Jeg har vært en tur til Vanvikan med jobben. På dagens tur ble det flere artige funn, og noen rariteter. Her er noen av de artene vi så.

Humleflue

Dette er en av de rareste og mest kule artene jeg har fått se i år. Dette er altså en humleflue. Ser du snabelen? Denne fluen er som en pelskledd versjon av kolibri, da den også står stille i luften og suger nektar fra en blomst. Men det er ikke bare kolibrier den likner. Den er nemlig litt som en gjøk. Den flyr noen decimeter over bakken og leter etter hull som fører til larvekammeret til solitære bier. Når den har funnet inngangen til en, sikter den nøye og slipper en av eggene sine rett in i hullet. Og så flyr den videre for å dele ut eggene sine til intetanende bier.

Stor humleflue rariteter
Grønn sandjeger

Denne grønne krabaten er både en god løper og en rask flyger. Som sandjegere flest, ligger larvene nedgravd i sanden og venter på byttedyrene sine. Mens de voksne bruker sine løpeferdigheter og jakter ovenfor bakken.

Sandjeger rariteter

Til slutt må jeg bare vise denne her. En vinner i rariteter vi har sett. Fordi, hvor ofte får man egentlig se en albino-snegle? Ikke særlig ofte, nei. Så værsågod, her er en.

Skogssnegle albino rariteter

Her kan du lese flere notater fra naturen.

Å svømme med ender

Den morgenen, sval og stressfri. Den beste tiden. Jeg står ved vannet. De små steinene under føttene mine, de føles som glasskuler

En liten bris gir meg gåsehud. Jeg kaster meg ut i vannet. Det er kaldt. Deretter bare litt kjølig. Og … ganske behagelig.

Stille beveger armene og beina seg i synkroniserte mønstre under vannoverflaten.

Morgensolens stråler reflekteres i vannet og glitrer som diamanter. Stillheten, jeg elsker stillheten. Å gli gjennom vannet.

To ender svømmer rolig nærmere og nærmere meg. De ser på meg. En av dem dykker, og kommer opp igjen bare noen få meter fra meg. Det er en hunn. Hennes brunprikkete fjærdrakt glitrer i solen. Jeg kan se vanndråpene rulle nedover halsen og videre ut i vannet.

Hun har en grønn flekk på begge sider av bakkroppen. Å være så nær en and og observere verden fra deres vinkel, gir meg et unikt innblikk i endenes verden. Som om jeg var en del av den.

Å velge en sti

«Å leve uten veier så ut til å være en måte å ikke gå seg vil»   – Naomi Shihab Nye

Å gå deg vill når du har for mange veier å velge mellom.

Å velge feil eller velge riktig sti.

Å velge i det hele tatt er sannsynligvis problemet.

Du kan ikke gå deg vill hvis du ikke har en bestemt sti å følge. Det finnes ikke noe rett eller galt. Ikke noe skal eller skal ikke. Som en kreativ person kan jeg bekrefte at det smarteste er å ikke følge stier hvis du ikke vil gå deg vill. Men du må ha troen på at du få det til likevel, ellers er det ingen vits å begynne engang.

Som en skriveglad optimist skaper jeg mine egne stier gjennom kratt og busker uten å vite det. Så går jeg meg vill, og legger stien bak meg. Mange ganger vet jeg ikke hvilken retning jeg skal eller bør ta, så da velger jeg bort stier.

Som et skrivende menneske er dette viktig, og noen ganger den eneste måten å utvikle min unike stemme og nye ideer på. For det er når jeg går utenom stiene at jeg finner de magiske ingrediensene til en fortelling.

Så jeg har eliminert stiene og går fritt over fjellet, med en fantastisk utsikt.

Valnøttkake

Siden jeg ofte har hjemmekontor og liker å spise mens jeg jobber, er hjemmebaking nesten en rutine her hjemme. I dag var intet unntak, jeg syntes det føltes som en dag for valnøttkake. Her er oppskriften for de som vil prøve:

Valnøttkake

200 g hakkete valnøtter, 150 g smør, 1,5 dl sukker, 4 egg, 2,5 dl mel, 1 tsk bakepulver, 1/4 tsk salt, 1/2 tsk vaniliepulver, 1 tsk kanel, 1/2 tsk kardemomme

Sett ovnen på 175 grader og hakk valnøttene. Rør inn sukker og smør til det blir luftig. Tilsett eggene ett om gangen. Bland godt. Bland melet med bakepulver og resten av de tørre ingrediensene. Rør til en jevn røre. Hell røren i en smurt og panert kakeform og stek midt i ovnen i ca. 30 min. La avkjøle og pudre over litt melis.

Kaken ble vellykket!

En urgammel skog

 

En urgammel skog

Tidens gang gjenspeiles her,
som en tykk historiebok.

Amber forteller om en urskog en gang i tiden,
der den gamle granens blod skapte en evighetsboble,
som deretter ble dekket av havets lunefulle bølger.

Bjørkens saft, søt og næringsrik,
forteller om menneskets bruk av skogen.

Benrester fra dyr som en gang løpte blant trærne
forteller historien om livet,
i denne gamle skogen.

En plastpose som glitrer av morgendugg
forteller deg hvordan ting bevares, brukes og blir liggende,
for neste generasjon å se.
I denne urgamle skogen