I Pippi Langstrømpe sine fotspor

For en uke siden våknet jeg opp på Rørøs med en herlig følelse av ro og inspirasjon i kroppen. Med denne utsikten utenfor hotellvinduet.

Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg bor i Trondheim. Og jeg må skryte av at jeg også er heldig at den magiske og koselige byen Røros ligger kun to timer med tog herfra. Røros er en fjellby kjent for sine nå nedlagte kobbergruver og er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Her er det mye å gjøre. Du kan gå til Rørosmuseet, besøke Olavsgruven, eller se på den gamle Røroskirken (anno 1784) og beundre både utsiden og innsiden.

Vi var så heldig å få med oss en orgelkonsert.

Men det beste er å gå rundt i gatene blant de fargerike husene. Små butikker med lokalt håndverk, friluftsbutikker, herlig velduftende bakerier og kafeer, og små koselige restauranter. Så det er noe for enhver smak.

Ekstra interessant for meg var at Røros sentrum var innspillingsstedet for en av Pippi-filmene. «Pippi feirer jul» ble spilt inn her i 1972. Perfekt for alle som elsket Pippi Langstrømpe som barn. For meg ble byen enda mer koselig og magisk.

Å gå rundt blant de gamle husene, på vei opp til kobbergruvene, får deg til å tenke på hvordan folk bodde her før i tiden. Du kan ikke gå glipp av følelsen av å bli transportert tilbake i tid.

Og har du lyst til å få deg en dose frisk vind og storslått utsikt, er det bare å ta på deg turskoene og følge en av turstiene ut i fjellet. Etter bare noen minutter kan du nyte roen i en nydelig fjellverden. Ønsker du å ta en lengre tur er det bare å spørre på turistkontoret som hjelper deg med å finne en fin tursti.

Tanken slo meg at Røros nok er et av de beste stedene for en skrivehelg. Hele atmosfæren får en til å slappe av. Rundt hvert hjørne er det inspirasjon og en historie som venter på å bli skrevet. Vi sees igjen, vakre Røros!

Reisebrev fra Sør-Amerika: Iguazu Falls

Det er så surrealistisk å sitte i et fly og studere regnskogen under deg. Det går nesten ikke opp for deg at du er på et helt annet kontinent. Helt på den andre siden av Atlanterhavet.

Neste stopp: Iguazu Falls.

Det er minst tre store fossefall jeg planlegger å besøke i løpet av min levetid: Niagara Falls, Victorian Falls og Iguazu Falls. Nå er jeg en tredjedel gjennom denne listen. Det er selvfølgelig også fine fossefall i Skandinavia som jeg har planlagt å besøke en eller annen gang. Men der er noe spesielt med fossefall på andre kontinenter.

Dyrelivet er helt fantastisk. Jeg kunne selvfølgelig ikke la være å ta bilder av hvert dyr jeg så, typ.

Reisebrev fra Sør-Amerika: Rio de Janeiro

Alt her er så annerledes. Ikke fordi jeg trodde det ville bli som hjemme. Men det er likevel alltid et lite kultursjokk, uansett hvor godt bereist du er. Uansett hvor åpensinnet du er.

Første stopp var Rio de Janeiro. Kontrasten mellom gammelt og nytt, rent og skittent, rik og fattig var ikke til å gå glipp av. Likevel kan jeg ikke si at det var en stor overraskelse. Du ser det overalt. Det er bare her du faktisk får det servert fra dag en.

Det var ikke vanskelig å legge merke til denne storbyens unike egenskaper. Små dører og vinduer med snirklete kunst. Små skilt som viste vei til magiske hager. Noe som var et sårt tiltrengt skjulested da støyen fra trafikk og turister ble for mye.

Selvfølgelig var det turister overalt. Både de stereotypiske som tar en gul taxi og kvitter seg med alle pengene sine på bare én tur. Og de som prøver å oppføre seg som innbyggerne. Vi tilhørte ikke noen av dem.

Selv om det var mye folk, mye mer enn du er vant til fra det tomme Skandinavia. Så er de fleste er som oss. Synger, danser og smiler, og er generelt hyggelige. Som det pleier å være. Når du faktisk gjør en innsats for å stoppe opp og ta innover deg det som skjer rundt deg.

Trappene i Lapa