Jeg spaserer gjennom byen en tidlig lørdagsmorgen. Nattens kulde har fortsatt ikke løsnet grepet sitt, men morgensolen vokser seg større over kirketårnet og hjelper til. Over meg ser jeg en dueflokk som flyr i koordinert perfeksjonisme.
Har du sett hvordan duene flyr mellom byggene i byen? Klippeduene som for lengst har bytt ut klippenes røffhet mot høye og lave bygg i byens sentrum. Når man følger med på dem er det vanskelig å ikke bli fascinert over flyevnen deres. Jeg forestiller meg at byggene er klipper og bakken er en strand. Jeg trekker inn den friske sjøluften.
Jeg rusler videre over torget, forbi pariserhjulet og trærne med lysslyngene som nå er slått på. Fyren som selger brente mandler er i ferd med å sette opp salgsboden sin. Da har vi altså kommet til den tiden av året, tenker jeg, mens jeg forestiller meg duften av brente mandler og frost. En uslåelig kombinasjon på en tidlig lørdagsmorgen.