Bivoksduker

Mange tenker på hvordan man kan redusere forbruket av plast i husholdningen. For mange kan dette virke umulig. For plast brukes til så mange ting. Da jeg først begynte å gå gjennom kjøkkenet for å bli kvitt unødvendig plast og redusere plastbruk, føltes det ikke lett. Det var mye jeg helt ubevisst har brukt plast til, uten å lure på om jeg kan bruke noe annet. Heldigvis finnes det løsninger! Bivoksduker for eksempel

Jeg trodde for eksempel at jeg trengte plastposer til å lagre brødet i, eller til å dekke matrester med. Lite visste jeg at det faktisk finnes alternativer. For ikke så lenge siden kom jeg over en artikkel om bivoksduker. Bivoks er et naturlig antiseptisk middel og holder maten fersk. Jeg syntes det hørtes interessant ut. De kan kjøpes i mange økologiske butikker og i helsekostbutikken. Til min glede oppdaget jeg snart at man også kan lage bivoksduker selv. Og selvfølgelig ville jeg prøve det. Her er en beskrivelse av hvordan jeg gjorde det, og hvordan resultatet.

DIY bivoksduk

Du trenger

Bivokspellets (tilgjengelig i de fleste helsekostbutikker. Noen har bivoksbiter som du kan rive med et gammelt rivjern), bomullsstoff (jeg brukte gamle laken). Du trenger også bakepapir, saks, bakplater, en gammel pensel, klesklyper og en snor eller klessnor.

Slik gjør du

Klipp bomullsstoffet til de størrelsene du ønsker, og stryk de. Sett ovnen på 75 grader. Legg et stykke bomullsstoff på en bakplate kledd med bakepapir. Fordel bivoksflak jevnt over kluten. Mengden varierer avhengig av stoffets størrelse og tykkelse. Men det tar ca. 30 gram. Sørg for at det er flak helt til kanten av kluten. Når du er fornøyd, sett platen i ovnen. Fjern igjen når bivoksen har smeltet.


Bruk penselen til å spre voksen jevnt over kluten. Hvis det er for lite voks og kluten ikke er helt dekket, kan du enkelt legge til mer og sette tilbake i ovnen. Jeg prøvde meg fram og klarte å estimere mengden bivoksflak ganske bra til slutt 🙂


Heng opp duken for å tørke, og fortsett deretter med neste duk.


Lage bivoksduker

Hvordan vet du om duken er ferdig og det ikke er for lite eller for mye voks? Vel, prøv å følge magefølelsen. Hvis du synes det er mye voks, kan du enkelt skrape av litt med en kniv. Et siste tips; unngå å få voks på bakplaten, kjøkkenbenk eller annet du er redd om. Det er vanskelig å bli kvitt. Og bruk en gammel pensel, ikke den du vanligvis maler med.


Lage bivoksduker

Resultatet ble veldig bra, og jeg er fornøyd. Det gikk mye lettere og raskere enn jeg trodde. Jeg lagde tre duker. Disse kan nå brukes i ca. ett år, og holder grønnsaker og frukt, ost, smørbrød og matrester ferske. Men de bør ikke brukes til rått kjøtt og fisk. De skal heller ikke brukes til å fryse inn mat i. Siden de ikke er 100% tett. Etter bruk kan de vaskes med litt såpe og vann.

Tenk at det slett ikke er så vanskelig å bruke annet enn plast på kjøkkenet! Gleder meg til å finne nye alternativer 🙂

Visste du at kosmetika kan inneholde mikroplast? Her er et alternativ.

Og her kan du lære mer om plast


En fugl synger om morgenen

Det er fortsatt mørkt ute.

Det er tidlig, men mange er allerede på vei til jobb. Utendørs, på balkongen, sitter jeg og lytter til en fugl sin vakre sang. En rødstrupe.

Hva er det som gjør morgenen så attraktiv, at rødstrupen synger og jeg sitter i kulden og hører på den? Lydene på morgenen er en klasse for seg. Hvis du lytter nøye, vil du høre verden våkne. Rødstrupen tenker kanskje ikke så mye på det, en fugl gjør nok ikke det. Men jeg gjør det.

Jeg tenker på morgensolen som snart kommer opp mellom trærne og husene. Jeg ser opp på himmelen, og den viser tegn på at solen vil gå opp noen minutter tidligere i dag enn den gjorde i går. Selv om klokken ikke er så mye, og den mørkeblå natten fortsatt våker over oss.

Så fantastisk at man bare kan nyte livet slik. Så enkelt, i stillhet. Når solen kaster sine første stråler over hustakene og de andre fuglene begynner sin morgensang, blir rødstrupen stille og jeg gjør meg klar for en ny arbeidsdag.

Intervju med en furu

Høyt over meg sitter en kråke og roper. Kanskje den roper på vennene sine.

Ropet går gjennom furu og gran.

Høyt oppe i furuen

der kråka sitter,

vifter med de lange barrnålene i vinden.

Hvem er du?

spør jeg furua.

Jeg får ikke noe svar.

Kanskje jeg burde spørre igjen, denne gangen høyere?

HVEM ER DU?

Ingen svarer.

Som om jeg hadde forventet noe annet.

En furu.

Så stor og så liten på samme tid.

Vet den at det er et furutre?

Om den nå kan tenke på det.

Det er nok bare det det er.

Bare sånn.

Den eksisterer, men har ikke definert seg selv.

En furu.

Omtrent 62 år gammel kanskje.

Gammelt ja, fast det er nok avhengig av hvordan man ser det.

Om vinteren sover den.

Alene, men likevel ikke.

Det er så mye liv rundt en furu,

selv om vinteren.

Det er hjemmet til så mange organismer.

Det er alltid noe som skjer.

Neste år vokser den litt mer.

Slik at den kan se over de andre høye furuene.

Og bli kjent med det nye fugleparet som bygde rede blant greinene i vår.

Det var så travelt med ekornungene akkurat da.

Jeg går min vei.

Forundret over dette stille vesenet, som denne furuen er.

Kandiserte appelsinskall med sjokolade

På turer i skogen trenger jeg ikke å ha det luksuriøst. Derfor er denne enkle oppskriften kandiserte appelsinskall perfekt.

Å være ute handler om å bli litt skitten, lukte røyk fra åpen ild og være litt svett. Det handler om å ikke bry seg for mye og være fri. Det handler også om å spise tørket mat, drikke kaffe direkte fra kanna (ja, det skjer) og varme hender og føtter ved bålet. Dette er essensen av å være ute; enkelhet og upretensiøs bekvemmelighet.

Derfor prøver jeg å finne på noen enkle oppskrifter som jeg kan prøve ut og ta med meg. Denne gangen tenkte jeg at jeg ville ha noe annet enn bare sjokolade eller nøtter som snacks. Kandiserte appelsinskall er enklere å lage enn du kanskje tror.

Du trenger:

2 økologiske appelsiner, 1 1/2 dl sukker, 2 dl vann

Slik gjør du:

Jeg kjøper økologiske appelsiner når jeg skal bruke skallet. Da slipper jeg sprøytemiddel og skallet smaker bedre. Vask appelsinene og skrell dem slik at du får lange tynne strimler. Prøv å unngå det hvite kjøttet. Skjær dem i smale strimler og kok i en kjele med vann i 5 minutter. Ta de ut og gjenta to ganger. Etter tredje gang lar du dem avkjøle mens du begynner å koke opp 2 dl vann og 1 1/2 dl sukker. Tilsett appelsinskallet og la det koke på lav varme i 15 minutter. La alt avkjøles. Siden vi ikke ønsker å kaste bort noe, spar den gjenværende «appelsinsirupen». Den passer til desserter eller kaker. Appelsinskallene kan rulles i sukker eller bare forbli som de er. La det tørke over natten og dypp halvparten av skallet i smeltet mørk sjokolade. La tørke og nyt!

Prøv gjerne denne her oppskriften neste gang du er på tur.

To be a bird

To be a bird in autumn time,

gathering

in formations for the long trip,

to areas that are warmer than mine.

Flying through sunshine, wind and rain,

every autumn and fall

has become the norm.

Wondering if it’s really worth the pain,

when you end up in the toughest storm.

But imagine the view on sunny days,

forests, mountains and glittering rivers,

to be a bird is not that bad anyways.

Høststormen kommer

Det er høststormen som banker på døren,
og rykker i vinduene.
Den som tar med de siste bladene fra trærne.
De store bladene på lønnen, og de tynne bladene på bjørken.
Med en sving og et lettelsens sukk er alt borte.
Trærne er nakne, nakne og grå,
frosne og forlatt.
Den som tar av masken,
og avslører trærnes nakne sjel.
Det er høststormen som kommer.