Reisebrev fra Den gylne omveien

Kornfelt til høyre og venstre. Halm av gull som leker i den milde vinden. Grønne skoger i det fjerne som kommer nærmere. Skilt som peker mot det ene bondegården etter det andre. Her kan du nyte ost, nybakt brød, lokalt produsert kjøtt, is og øl.

Hvis du har det travelt i livet ditt, er denne turen ikke noe for deg. Eller, kanskje dette er nettopp det du trenger. Hvis du lengter etter å nyte en utsikt som er som et skandinavisk Toscana, og smake på god mat, er denne turen perfekt for deg.

I Straumen sentrum blir du møtt av små butikker med håndlagde produkter, gammeldags søtsaker og høyt verdsatte bruktprodukter, og tilbyr en koselig atmosfære.

En sykkeltur på denne vakre øya, Inderøy, er perfekt for en pause fra hverdagen. Bare to timer nord for Trondheim. Her blandes alt det gode i en gryte og kryddes med «Carpe diem».

Forbi gulmalte gårder med hjemmelagde boller, gårdsbutikk og kunstgallerier. Et himmelrike.

Gullburet

Ved neste pause passer det godt med litt lokalprodusert is med nye smaker…

…på Gangstad Gårdsysteri.

Gangstad Gårdsysteri

Kornfelt følger syklene hele veien rundt øya, samt utsikten over fjorden.

Noen regndråper faller ned fra himmelen. Men det er ikke før det bare er halvannen time igjen at himmelen åpner seg. Motvinden og regndråpene kjemper på for å gjøre den siste strekningen vanskelig. Jeg tar en pause og ser meg rundt. Jeg oppdager at landskapet lyser med sine sterke farger. De gule kornfeltene, den mørke granskogen, grønne enger og blå fjord. Selv regnet kan ikke drive bort dette inntrykket av et fint sted på jorden.

Frykt

The oldest and strongest emotion of mankind is fear, and the oldest and strongest kind of fear is fear of the unknown
H.P. Lovecraft, Supernatural Horror in Literature

Frykt kan vises på mange forskjellige måter og oppstår i mange forskjellige situasjoner. Du kan være redd for edderkopper, slanger eller høyder. Du kan være redd for ensomhet, sosiale arrangementer eller kanskje begge deler.

Mange av disse fryktene er forankret i individet. Og det viser seg i visse atferd. Å være redd for å miste jobben vil uunngåelig føre til mer stress. Frykt for å miste en partner eller en elsket venn kan vise seg i sjalusi. Å være redd for å mislykkes hindrer oss i å realisere drømmene våre. Og den verste typen frykt kan gjøre folk egoistiske, hardhjertete og direkte hatere.

Frykten for det ukjente

Når noe er ukjent for oss, føler vi frykt og vi skaper en forsvarsmekanisme. I utgangspunktet prøver vi å beskytte oss mot mulig fare. Det er rett og slett en overlevelsesmekanisme. Så vi reagerer med mistenksomhet, avvisning og bekymring. Hva skjer med meg? Og der har vi kommet til kjernen av egoisme. En bekymring for vår egen velferd og forakt for andre mennesker som tilfeldigvis er annerledes, men som er akkurat som deg og meg.

I dagens situasjon blir vår evne til å vise vennlighet mot det ukjente satt på prøve. Selv om noen er mer kompliserte enn dette, tror jeg at de fleste av dagens problemer i samfunnet vårt oppstår fra frykt for det ukjente. Folk ser ut til å ha en frykt for å miste sin egen identitet når de møter på noe nytt og annerledes. Alle har selvfølgelig rett til å føle som de gjør, og det kan være spesielle grunner til det. Men vi må huske at noen ganger kommer frykt fra vårt indre og har kanskje ikke noe med virkeligheten å gjøre. Det er derfor jeg sier: Ikke la frykt stå i veien for å åpne armene våre for resten av verden. La oss være åpne og bli kjent med det ukjente før vi dømmer, lukker dører og grenser. Ikke la frykt hindre oss i å være snille, sjenerøse og empatiske mennesker. Husk at frykt hindrer drømmer fra å gå i oppfyllelse, og ikke bare våre egne.

En blå dør

Denne uken hadde den svenske kontoen Skriveutfordringen på Instagram en utfordring med å skrive en tekst om en låst dør og hva som skjuler seg bak den. Den blå døren inspirerte meg til å skrive flere tekster. Jeg valgte ut to av dem til å legge ut her.

Tekst 1

En stor blå dør.
Låst og lukket for folkets ønsker.
Barn og voksen, hund eller katt, her er ingen velkommen.
Men hva skjuler seg bak en slik dør?
En hest, et hus eller en gammel myr?
En stor blå dør, som vi alle elsker.
Fortell meg hvem som bor her?
Jeg banker, venter og hører en stemme; «Hvem er der?»
Før jeg rekker å svare, åpnes døren,
øynene blinker, ansiktet smiler; «Men, er du her allerede?»

__________________________________

Tekst 2

Døren stirrer på henne, som om hun var en fremmed. Før motet forlater henne, åpner hun den. Hun visste at hun burde holde seg unna. Borte, langt borte.

Men hun går inn likevel. Det er ingen vei tilbake. Latteren og musikken fra etasjen ovenpå når helt ned til storsalen. Noen kommer og tar jakken hennes. Hun kaster en blikk opp trappen. Nå er det virkelig ingen vei tilbake. Steg for steg går hun opp trappene, det føles som en evighet.

Lys, musikk og smilende ansikt møter henne. Hele salen bryter ut i applaus.

Hva synes du? Blir du nysgjerrig på fortsettelsen?