Dimensjoner

En av grunnene til at jeg ønsket å bli biolog var at jeg likte tanken på å gå gjennom livet og vite ting om livet rundt omkring meg. Når jeg går gjennom en skog, vil jeg kunne fortelle hvilke trær jeg kan se, hvilken fugl som synger, og hvilke organismer som bidrar til den søte lukten av fuktig jord. Følelsen av å kjenne denne andre dimensjonen av livet gir meg glede.

Det er ikke bare et tre, det er en gråor.

Det er ikke bare en fugl til, det er en bokfink som forteller at våren har kommet.

Og den søte lukten fra jorden? Det kommer fra en million bittesmå organismer som jobber sammen for å bryte ned organisk materiale og gi liv til jorden.

Å være bevisst den dypere dimensjonen av livet og planeten vi lever på skaper en form for ro som er vanskelig å oppnå på noen annen måte. Denne typen dypere dimensjoner, la jeg merke til, kan delvis nås ved å grave i jorden med bare hender og se et frø vokse til en plante som produserer nye frø. Livets sirkel, rett foran øynene dine. Uten mye innsats vil du lære mer enn du hadde forestilt deg.

Før du vet ordet av det, begynner du å se om jorden er god eller ikke, levende eller død. Du begynner å bli klar over de mange organismer som hjelper oss. Du føler deg plutselig bekymret for en liten tomatplante som ikke vokser, og du bestemmer deg for å gi den litt ekstra omsorg. Du lærer om atferden til både jorda og plantene dine, og samspillet mellom dem.

Når våren blir til sommer, ser du de forskjellige artene av sommerfugler som besøker hagen eller balkongen din. Du lærer om humler, bier og fugler som du observerer daglig. Hver morgen ønsker du dem en rolig god morgen, og er takknemlig for at de er en del av hverdagen din.

Og akkurat da har du blitt oppmerksom på en annen dimensjon av livet. Den som er så lett å gå glipp av i vårt travle og moderne samfunn. Du kan føle at du plutselig er en del av noe hemmelig.

En blå dør

Denne uken hadde den svenske kontoen Skriveutfordringen på Instagram en utfordring med å skrive en tekst om en låst dør og hva som skjuler seg bak den. Den blå døren inspirerte meg til å skrive flere tekster. Jeg valgte ut to av dem til å legge ut her.

Tekst 1

En stor blå dør.
Låst og lukket for folkets ønsker.
Barn og voksen, hund eller katt, her er ingen velkommen.
Men hva skjuler seg bak en slik dør?
En hest, et hus eller en gammel myr?
En stor blå dør, som vi alle elsker.
Fortell meg hvem som bor her?
Jeg banker, venter og hører en stemme; «Hvem er der?»
Før jeg rekker å svare, åpnes døren,
øynene blinker, ansiktet smiler; «Men, er du her allerede?»

__________________________________

Tekst 2

Døren stirrer på henne, som om hun var en fremmed. Før motet forlater henne, åpner hun den. Hun visste at hun burde holde seg unna. Borte, langt borte.

Men hun går inn likevel. Det er ingen vei tilbake. Latteren og musikken fra etasjen ovenpå når helt ned til storsalen. Noen kommer og tar jakken hennes. Hun kaster en blikk opp trappen. Nå er det virkelig ingen vei tilbake. Steg for steg går hun opp trappene, det føles som en evighet.

Lys, musikk og smilende ansikt møter henne. Hele salen bryter ut i applaus.

Hva synes du? Blir du nysgjerrig på fortsettelsen?

Mellom gran og bjørk

Jeg sitter på en stubbe og hviler. Nedenfor, mellom gran og bjørk, ser jeg bekken. Med sine buktende armer omfavner den jorden. Selv om den er en liten del av jorden vår, er den en viktig del av utsikten. Den jeg ser frem til, hvert år.

Det er alltid det samme. En morgen våkner jeg og bestemmer meg. Da er jeg der. Sitter på en stubbe. Ser bekken, hør dens gurglende lyder. Det er da det skjer. Hun senker hodet til overflaten og drikker. Det samme gjør de to kalvene hennes. Så ser hun opp og ser på meg. Mellom gran og bjørk. For en utsikt!

How to choose the perfect christmas tree

Å velge det perfekte juletreet er en viktig ting å gjøre før julaften. Selv om mange av dere kanskje allerede har et glitrende og skinnende juletre stående i hjemmet, kommer her et dikt jeg skrev på engelsk:

For the real deal you gotta get out into the forest,

forget about the garden center or your neighbour florist.

Do not forget to take an axe or saw,

and make sure you won’t get into trouble with the law.

Now the hardest part, checking tree after tree,

be aware, it might not be everyones cup of tea.

Here comes a well kept secret, maybe one of the best in this world,                            

the appearance is very important, the tree shouldn’t be dry, too short, too high or curled.

No, it should be perfect with a hint of evergreen scent,

which all makes worth the effort spent.

When hight, volume and color fit,

you have found yourself a christmas hit.

Gather friends and family, leave no one out,

´cause let’s be honest, that’s what christmas is really all about.

Merry christmas and lots of love and joy!

Stillhet i skogen

Grener henger og rører ved bakken under. En følelse av stillhet sprer seg. 

Den type stillhet som bare kan oppleves i naturen. Ekornets kjappe bevegelser da den klatrer opp et tre. Hakkelyden av en hakkespett som høres som et ekko over landskapet. En entusiastisk markmus på jakt etter mat, på vårens første snøfrie dag.

En larve som kryper sakte oppover en stilk og de fortsatt ubrukte vingene til en ung sommerfugl. En lyd av tusen små føtter på vei til slottet sitt. Bladene får en dusj fra det første sommerregnet, og danner en elv av vanndråper som beveger seg nedover stilken.

Dette må uten tvil være den typen stillhet jeg foretrekker.

En maur lever for å samarbeide med sine tusen naboer

Regnet pøser ned. Vinden strekker sine grenser. Grå dager skremmer bort solrike høstdager. Så husker jeg sommerturer i naturen. Jeg husker spesielt en av disse turene, da jeg passerte en maurtue med tusenvis av flittige maur. Jeg kunne ikke motstå å ta et bilde av alle de små arbeiderne som tok vare på samfunnet sitt.

Det er utrolig hvor synkroniserte de er. De ser bare ut til å vite nøyaktig hva de skal gjøre. Det er ingen analysering, planlegging og organisering. En maur lever for å samarbeide med sine tusen naboer. Fordi de vet at de er smartere sammen enn alene. Enten det er av erfaring eller evolusjon, har de funnet løsningen.

Det er morsomt at disse små organismene med seks føtter har funnet en måte å være sterkere på enn andre dyr som er to eller tre ganger deres størrelse. En maur alene har ikke mye å skryte av. Hvis den var alene ville den gå seg vill, den ville ikke overleve lenge. Men ved å omgi seg med andre kan den løfte individet til et høyere nivå og nå en bedre versjon av seg selv.

Jeg antar at vi ikke er så forskjellige fra maur, eller noe annet dyr for den saks skyld. Vi vet alle at vi er sterkere sammen enn alene. Men noen ganger kan vi trenge en maurtue for å minne oss på det.

Barnebokfavorittene mine som liten

Erik, Leo, Michael, Jakob, Maurice, og Astrid. Dette er navnene på noen av forfatterne av de hundrevis av bøkene jeg leste da … vel … siden jeg kunne lese. Noen av dem husker jeg ekstra godt fra barndommen. Jeg tenkte jeg skulle dele disse barnebokfavorittene.

Den lille larven Aldrimett – Erik Carle 

Om en larve som er sulten, spiser mye og lærer noe etterpå. En av de første bøkene jeg eide. En historie med fantastiske fargerike illustrasjoner.

Frederick – Leo Lionni

Denne er nok ikke så kjent, men anbefales til alle som liker små mus. Fredericks karakter skinner igjennom uten unødvendige ord. Og det er en kunst i seg selv.

Den lille isbjørnen – Hans de Beer 

Ok, dette var egentlig bøker lillebroren min hadde, men jeg likte dem også.

Paddington – Michael Bond 

Koseligste bok jeg har lest. Jeg ville umiddelbart pakke kofferten og dra på et eventyr som Paddington gjør i bøkene.

Til huttetuenes land – Maurice Sendak 

Drømmer, fantasi og eventyr, alt i ett. Fine illustrasjoner som tar deg med på en reise inn i huttetuenes land.

Brødene Grimms eventyr  – Jakob Grimm

Klassikere som aldri blir gamle. Askepott, Den modige skredderen, Mor Hulda, Rødhette, Tornerose og Snøhvit, og mye, mye mer. Historie etter historie slukte jeg med leselampen under dyna.

Pippi Langstrømpe, Maddiken, Ronja Røverdotter, Lotta i Bråkmakergata – Astrid Lindgren

Hvorfor elsket jeg nettopp disse bøkene av Astrid? Vel, fordi de handler om jenter som finner på vitser, er sta og bryr seg mye om sine kjære. Jenter kan faktisk være tøffe og bry seg på samme tid. Kan det bli bedre?

I Pippi Langstrømpe sine fotspor

For en uke siden våknet jeg opp på Rørøs med en herlig følelse av ro og inspirasjon i sinnet. Med denne utsikten utenfor hotellvinduet.

Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg bor i Trondheim. Jeg også er heldig at den magiske og koselige byen Røros ligger kun to timer med tog herfra. Røros er en fjellby kjent for sine nå nedlagte kobbergruver og er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Her er det mye å gjøre. Du kan gå til Rørosmuseet, besøke Olavsgruven, eller se på den gamle Røroskirken (anno 1784) og beundre både utsiden og innsiden.

Vi var så heldig å få med oss en orgelkonsert.

Men det beste er å gå rundt i gatene blant de fargerike husene. Små butikker med lokalt håndverk, friluftsbutikker, herlig velduftende bakerier og kafeer, og små koselige restauranter. Så det er noe for enhver smak.

Blant de mange koselige butikkene i hovedgaten finnes en liten keramikkbutikk. I rekken av små fargerike trehus med små koselige gårdsrom, finner man Lysgaard Keramikk. Butikken er full av keramiske produkter som får fantasien til å spinne.


Det jeg liker med butikken er ikke bare de vakre håndlagde og håndmalte bollene, koppene, fatene osv. Men også det at ved siden av å være butikk, er den også verksted og museum. Det gir en helt unik opplevelse.
Fargene og formene dukker opp overalt i denne utstillings- og fantasiverdenen. I 30 år har eierne utviklet dette sjarmerende stedet til et paradis for oss som elsker farger, håndverk og å dykke inn i en annen verden for noen minutter. Det ville ikke overraske meg, hvis en og annen bokidé er født akkurat her

Ekstra interessant for meg var at Røros sentrum var innspillingsstedet for en av Pippi-filmene. «Pippi feirer jul» ble spilt inn her i 1972. Perfekt for alle som elsket Pippi Langstrømpe som barn. For meg ble byen enda mer koselig og magisk.

Å gå rundt blant de gamle husene, på vei opp til kobbergruvene, får deg til å tenke på hvordan folk bodde her før i tiden. Du kan ikke gå glipp av følelsen av å bli transportert tilbake i tid.

Og har du lyst til å få deg en dose frisk vind og storslått utsikt, er det bare å ta på deg turskoene og følge en av turstiene ut i fjellet. Etter bare noen minutter kan du nyte roen i en nydelig fjellverden. Ønsker du å ta en lengre tur er det bare å spørre på turistkontoret som hjelper deg med å finne en fin tursti.

Tanken slo meg at Røros nok er et av de beste stedene for en skrivehelg. Hele atmosfæren får en til å slappe av. Rundt hvert hjørne er det inspirasjon og en historie som venter på å bli skrevet. Vi sees igjen, vakre Røros!

Kilden til inspirasjon

Noen ganger kan jeg føle at den største hindringen for å skape noe nytt er fraværet av inspirasjon. Jeg sitter og tenker, og tenker. Likevel kommer jeg ikke på noe. Inspirasjon kan noen ganger være vanskelig å finne, men det er så viktig i mye man gjør.

Mange tror at inspirasjon må komme fra en selv. At hvis du henter inspirasjon fra andre er det ikke den ekte varen. Jeg tror det begrenser mange av oss. Vi tror at ideer bare skal dukke opp i hjernen vår, bare så der. Selv har jeg vært der mange ganger uten å merke det. Så oppdaget jeg noe viktig. For meg hjelper det å se hva andre har gjort, utvikle det med mine egne tanker og ideer, legge til motivasjon og lidenskap, og så gjøre det om til noe eget.

Vil du finne inspirasjon helt uten å se på hva andre har gjort tror jeg du vil slite. For å kunne gjøre det, burde du kanskje ha blitt født langt, langt, tilbake i tid. Og selv da kommer inspirasjon fra noe eller noen. Natur, dyr osv. Jeg er sikker på at Jane Austen og Charles Dickens hadde andre de ble inspirert av. Det er helt urimelig å tro at man kan hente inspirasjon uten å se på andre. Og det er bra. Det lar oss lære, utvikle, hjelpe og forbedre hverandre.

Så ikke tenk at ideene din må være helt ny, helt unik. De beste ideene kommer fra inspirasjon fra alt og alle.

Høstens skjulte eventyr

For meg er høsten en tid for inspirasjon til eventyr, og koselige skogsturer. Vi har all tid i verden til å bare synke ned i fargerike blader. Se opp på himmelen, legge merke til stjernene og drikke varm sjokolade. Bare sånn, uten noen forventninger. Skyene blir til figurer. Karakterene blir levende drømmer. Drømmer blir til eventyr.

Høsten er den beste tiden for å finne nye veier, bli inspirert av nye perspektiver og skrive så det gløder. Og når du er ute i høstens verden, hold øynene åpne, du vet aldri hvilke eventyr du vil oppdage.