Erik, Leo, Michael, Jakob, Maurice, og Astrid. Dette er navnene på noen av forfatterne av de hundrevis av bøkene jeg leste da … vel … siden jeg kunne lese. Noen av dem husker jeg ekstra godt fra barndommen. Jeg tenkte jeg skulle dele disse barnebokfavorittene.
Den lille larven Aldrimett – Erik Carle
Om en larve som er sulten, spiser mye og lærer noe etterpå. En av de første bøkene jeg eide. En historie med fantastiske fargerike illustrasjoner.
Frederick – Leo Lionni
Denne er nok ikke så kjent, men anbefales til alle som liker små mus. Fredericks karakter skinner igjennom uten unødvendige ord. Og det er en kunst i seg selv.
Den lille isbjørnen – Hans de Beer
Ok, dette var egentlig bøker lillebroren min hadde, men jeg likte dem også.
Paddington – Michael Bond
Koseligste bok jeg har lest. Jeg ville umiddelbart pakke kofferten og dra på et eventyr som Paddington gjør i bøkene.
Til huttetuenes land – Maurice Sendak
Drømmer, fantasi og eventyr, alt i ett. Fine illustrasjoner som tar deg med på en reise inn i huttetuenes land.
Brødene Grimms eventyr – Jakob Grimm
Klassikere som aldri blir gamle. Askepott, Den modige skredderen, Mor Hulda, Rødhette, Tornerose og Snøhvit, og mye, mye mer. Historie etter historie slukte jeg med leselampen under dyna.
Pippi Langstrømpe, Maddiken, Ronja Røverdotter, Lotta i Bråkmakergata – Astrid Lindgren
Hvorfor elsket jeg nettopp disse bøkene av Astrid? Vel, fordi de handler om jenter som finner på vitser, er sta og bryr seg mye om sine kjære. Jenter kan faktisk være tøffe og bry seg på samme tid. Kan det bli bedre?