En av grunnene til at jeg ønsket å bli biolog var at jeg likte tanken på å gå gjennom livet og vite ting om livet rundt omkring meg. Når jeg går gjennom en skog, vil jeg kunne fortelle hvilke trær jeg kan se, hvilken fugl som synger, og hvilke organismer som bidrar til den søte lukten av fuktig jord. Følelsen av å kjenne denne andre dimensjonen av livet gir meg glede.
Det er ikke bare et tre, det er en gråor.
Det er ikke bare en fugl til, det er en bokfink som forteller at våren har kommet.
Og den søte lukten fra jorden? Det kommer fra en million bittesmå organismer som jobber sammen for å bryte ned organisk materiale og gi liv til jorden.
Å være bevisst den dypere dimensjonen av livet og planeten vi lever på skaper en form for ro som er vanskelig å oppnå på noen annen måte. Denne typen dypere dimensjoner, la jeg merke til, kan delvis nås ved å grave i jorden med bare hender og se et frø vokse til en plante som produserer nye frø. Livets sirkel, rett foran øynene dine. Uten mye innsats vil du lære mer enn du hadde forestilt deg.
Før du vet ordet av det, begynner du å se om jorden er god eller ikke, levende eller død. Du begynner å bli klar over de mange organismer som hjelper oss. Du føler deg plutselig bekymret for en liten tomatplante som ikke vokser, og du bestemmer deg for å gi den litt ekstra omsorg. Du lærer om atferden til både jorda og plantene dine, og samspillet mellom dem.
Når våren blir til sommer, ser du de forskjellige artene av sommerfugler som besøker hagen eller balkongen din. Du lærer om humler, bier og fugler som du observerer daglig. Hver morgen ønsker du dem en rolig god morgen, og er takknemlig for at de er en del av hverdagen din.
Og akkurat da har du blitt oppmerksom på en annen dimensjon av livet. Den som er så lett å gå glipp av i vårt travle og moderne samfunn. Du kan føle at du plutselig er en del av noe hemmelig.