Komfort i naturen

Noen ganger kan livet være tøff. Det kan være mye stress på jobben eller en familiekrise. Noen ganger trenger du helt enkelt en time out. I disse tider føler jeg et behov av å være nærmere naturen enn andre ganger. Kanskje er det det skjulte menneskelige behovet for et bånd med det som opprinnelig skapte oss. Noe dypt inni oss, noe som det moderne samfunnet prøver å skjule.

Å gå forbi trærne og se opp på de mange grenene deres, et tegn på deres mangeårige kunnskap, minner meg om at alt går videre. Disse trærne har stått der i så mange år, mot storm og regn og tålt kalde vintre. Og de gir oss fortsatt en spesiell type trøst som vi noen ganger trenger. Det er imponerende.

Noen ganger stopper jeg opp og tenker på hva som ville skje hvis vi ikke hadde naturen å gå tilbake til. Det ville ikke være mye igjen for oss, for å være ærlig. Vi ville ikke hatt innsjøer som kan gi oss dybde. Ingen trær som kan ta oss høyt. Og ingen fugler å lytte til når alle andre er borte. Hvordan kan vi overleve i en verden uten naturens forsikring om at livet går videre? Hva ville skje med oss?

Men foreløpig skifter årstidene, jeg har fortsatt trærne til å trøste meg med, og naturen fortsetter som den alltid har gjort. Noe å være takknemlig for. La det fortsette slik!

Her er et annet innlegg om naturens påvirkning.

Dimensjoner

En av grunnene til at jeg ønsket å bli biolog var at jeg likte tanken på å gå gjennom livet og vite ting om livet rundt omkring meg. Når jeg går gjennom en skog, vil jeg kunne fortelle hvilke trær jeg kan se, hvilken fugl som synger, og hvilke organismer som bidrar til den søte lukten av fuktig jord. Følelsen av å kjenne denne andre dimensjonen av livet gir meg glede.

Det er ikke bare et tre, det er en gråor.

Det er ikke bare en fugl til, det er en bokfink som forteller at våren har kommet.

Og den søte lukten fra jorden? Det kommer fra en million bittesmå organismer som jobber sammen for å bryte ned organisk materiale og gi liv til jorden.

Å være bevisst den dypere dimensjonen av livet og planeten vi lever på skaper en form for ro som er vanskelig å oppnå på noen annen måte. Denne typen dypere dimensjoner, la jeg merke til, kan delvis nås ved å grave i jorden med bare hender og se et frø vokse til en plante som produserer nye frø. Livets sirkel, rett foran øynene dine. Uten mye innsats vil du lære mer enn du hadde forestilt deg.

Før du vet ordet av det, begynner du å se om jorden er god eller ikke, levende eller død. Du begynner å bli klar over de mange organismer som hjelper oss. Du føler deg plutselig bekymret for en liten tomatplante som ikke vokser, og du bestemmer deg for å gi den litt ekstra omsorg. Du lærer om atferden til både jorda og plantene dine, og samspillet mellom dem.

Når våren blir til sommer, ser du de forskjellige artene av sommerfugler som besøker hagen eller balkongen din. Du lærer om humler, bier og fugler som du observerer daglig. Hver morgen ønsker du dem en rolig god morgen, og er takknemlig for at de er en del av hverdagen din.

Og akkurat da har du blitt oppmerksom på en annen dimensjon av livet. Den som er så lett å gå glipp av i vårt travle og moderne samfunn. Du kan føle at du plutselig er en del av noe hemmelig.

Vanndråper speiler livet

En dråpe vann hviler på et blad. En avkjølende bris som berører overflaten setter den i bevegelse. Gjenspeiler en skjønnhet i livet, vital og sterk.

water droplets black and white

Når jeg går gjennom hagen er morgenduggen fortsatt intakt. Fargene reflekteres på overflaten av lyset fra tidlig morgensol.

Round water drop black and white

Jeg blunker, én, to ganger. Hviler i gresset og ser opp fra et annet perspektiv.
black and white photography flower with water drops

Jeg ser hundrevis av små vanndråper som holder fast i livet. Bundet til hverandre med naturlig kraft. Rundt og perfekt.

Hvis vi alle holder om hverandre, av naturlig kraft, runde og perfekte, glitrende i solskinnet, reflekterer livet som dets egentlige kjerne, vil da alt falle på plass?

Livet på en eng

Utsikten over engen er bred og fargerik. Solen, skjult av skyene og regndråpene som venter på å falle. Ingen andre steder er mer levende enn dette stedet. Livet på enga er mer intenst enn noen gang. Jeg ligger i gresset, ser opp mot himmelen og kjenner friheten strømme gjennom blodårene. Det når hodet mitt og på en eller annen måte kan jeg se alle levende vesener i dette vide og åpne landskapet.