Mellom gran og bjørk

Jeg sitter på en stubbe og hviler. Nedenfor, mellom gran og bjørk, ser jeg bekken. Med sine buktende armer omfavner den jorden. Selv om den er en liten del av jorden vår, er den en viktig del av utsikten. Den jeg ser frem til, hvert år.

Det er alltid det samme. En morgen våkner jeg og bestemmer meg. Da er jeg der. Sitter på en stubbe. Ser bekken, hør dens gurglende lyder. Det er da det skjer. Hun senker hodet til overflaten og drikker. Det samme gjør de to kalvene hennes. Så ser hun opp og ser på meg. Mellom gran og bjørk. For en utsikt!

Stillhet i skogen

Grener henger og rører ved bakken under. En følelse av stillhet sprer seg. 

Den type stillhet som bare kan oppleves i naturen. Ekornets kjappe bevegelser da den klatrer opp et tre. Hakkelyden av en hakkespett som høres som et ekko over landskapet. En entusiastisk markmus på jakt etter mat, på vårens første snøfrie dag.

En larve som kryper sakte oppover en stilk og de fortsatt ubrukte vingene til en ung sommerfugl. En lyd av tusen små føtter på vei til slottet sitt. Bladene får en dusj fra det første sommerregnet, og danner en elv av vanndråper som beveger seg nedover stilken.

Dette må uten tvil være den typen stillhet jeg foretrekker.