• Snø

    Snø

    Hei!

    Jeg har vært på Basta Sakprosafestival her i Trondheim i dag. Det siste foredraget handlet om boken Snø, skrevet av Sverker Sörlin. I samtale med Margreth Olin snakker han om boken, som er en kjærlighetserklæring til naturen. Det var så bra at jeg måtte skynde meg hjem, sette meg ned her og skrive med en gang. Samtalen rørte meg dypt. Den talte direkte til mine innerste følelser og min kjærlighet for naturen. Jeg kjente sorgen som av og til dukker opp, men som ble erstattet av optimisme.

    Jeg blir så utrolig glad for at Sverker synes at vi må fortsette å bruke kunst, litteratur, sang og andre kulturelle virkemidler for å sette følelser i sving når det gjelder naturtap. Og at vi er flere som gjør det. Jo flere vi er desto flere forskjellige uttrykk vil det bli. Siden vi mennesker er så forskjellige, trenger vi også mange ulike måter å snakke om naturen på. Da vil det også være mange flere som hører og ser budskapet, og kjenne naturgleden i kroppen.

    Som Sverker sier, og som jeg selv ofte har tenkt, så er det så utrolig viktig at vi kjenner på følelsene våre. At vi tar oss tid til å kjenne på hva vi innerst inne føler når vi tenker på naturtap, utryddelse av arter, og at snøen langsomt forsvinner og gjør at årstidene blir mer diffuse. Noen snakker det altfor lett vekk og avfeier det som udramatisk.

    Men vi må tørre å føle på det, akseptere følelsene våre og snakke om det. For ellers glemmer vi hva naturen egentlig betyr for oss og hva vi kjenner for den.

    Det kommer selvfølgelig mer om boken når jeg har lest den, men jeg vet allerede nå at jeg skal kjøpe den i julegave til nære og kjære.

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.


  • Fra stjålet sjokolade til Førdefjorden

    Fra stjålet sjokolade til Førdefjorden

    Hei!

    Starten på denne uka viser at både sjokolade og Førdefjorden er truet.

    Når sjokoladen forsvinner

    Vi hadde besøk av uvedkommende på kontoret, og flere ting ble stjålet – blant annet PC, briller og andre eiendeler. Men det mest frekke av alt var faktisk dette: Min kollega kom bort og viste meg en tom papirpose. «Se! De har tatt teen og sjokoladen vår,» sa hun.

    Jeg ble helt satt ut. «Hva? Den som vi fikk i gave og hadde gledet oss til å kose oss med denne uka?» svarte jeg skuffet. Altså, én ting er at folk stjeler for å selge videre og tjene penger. Jeg antar at de har det kjipt i livet. Men å ta te og sjokolade? Det føles bare så utrolig frekt, og de klarer å synke lavere enn lavest i mine øyne. Jeg håper virkelig det smakte… NOT!

    Og naturen taper igjen

    Som om ikke det var nok å være skuffet over, så har jeg også tenkt på en annen sak som gjør meg trist. Du har sikkert hørt om Førdefjorden og hele striden rundt dumping av gruveavfall? Miljøorganisasjonene har fått medhold i at tillatelsen er ugyldig. Likevel har tingretten i Sogn og Fjordane bestemt at selskapet kan fortsette å dumpe avfallet til saken er endelig avgjort. Jeg kan ikke la være å tenke at retten mest av alt er bekymret for at selskapet skal tape penger på å måtte vente. Men hva med livet i fjorden? Det virker som om naturen alltid blir sett på som mindre viktig.

    Hva skjedde med føre-var-prinsippet? Skal det ikke gjelde her? Det er nesten som om de tenker: «Det gjør sikkert ikke noe hvis vi dumper litt avfall i 6–12 måneder.» Men vi vet jo alle at konsekvensene kan bli alvorlige og langvarige.

    Så ja, både små og store ting har skjedd i starten av denne uka – fra stjålet sjokolade til miljøødeleggelser. Jeg måtte bare dele det med dere.

    I morgen er det endelig skrivedag. En dag jeg setter av til skriving, kreativitet og tur i naturen. Jeg går gjennom manus og retter på ting, legger til scener, utvikler karakterer og alt som bringer meg nærmere til å bli fornøyd.

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.


  • 3 gresskar til halloween

    3 gresskar til halloween

    Hei!

    Jeg er ikke særlig stor fan av små gresskar som selges i butikkene på denne tiden av året. Du vet, de små, ekte pyntegresskarene som ofte er oransje, grønne eller hvite. Det er ikke særlig bærekraftig å bruke plass og vannressurser på å dyrke dem, i stedet for riktig mat, for så å kaste dem. Kjøp heller et stort matgresskar som man kan lage en god middag av. Jeg synes også det er perfekt for Halloween eller som vanlig høstpynt etterpå.

    Det fineste er jo å lage en lykt. Enten det er et skummelt ansikt eller stjerner og blomster man skjærer ut. Jeg har også sett at noen bruker det som potte. Det skal jeg kanskje prøve neste år

    Men det er ikke alle som liker å spise gresskar, så her kommer tre forslag til andre typer pyntegresskar som du kan lage selv.

    1. Gresskar av ståltråd og lysslynge

    Jeg lagde fire runde «kranser» av ståltråd, med ca. 25 cm i diameter. Hver krans har omtrent tre lager med ståltråd. Plasser to kranser i et kryss og fest dem sammen i midten med ståltråd. Legg til de to siste kransene på skrå, slik at de danner en tredimensjonal gresskarform. Fest alle sammen i midten med ståltråd, og sørg for at de er jevnt fordelt rundt. Jeg brukte også litt papirtape nederst for å holde alt på plass. Bruk ekstra ståltråd til å feste kransene sammen i topp og bunn, slik at de holder formen og ikke sklir. Til stilken kan du bruke kanelstang eller en piperenser.

    Nå er det bare å surre en lysslynge rundt langs kransene og vips, så er det blitt til en lykt. Jeg brukte en lysslynge som er ca. 2,5 m lang med 50 LED-lys.

    2. Gjenbruke glasskrukker

    Glasskrukker, som f.eks. gamle syltetøyglass, kan forvandles til skumle eller snille gresskar ved å male dem eller lime på striper av oransje silkepapir.

    3. Små gresskar til bordpynt

    Gå ut og samle noen kastanjer og/eller runde steiner. For disse kan du lage små søte gresskar av. Ved å male og dekorere dem, kan de bli til høstpynt på middagsbordet.

    Ha en fin Halloween!

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.


  • 5 tips for å vekke skogsglede hos barna

    5 tips for å vekke skogsglede hos barna

    Hei!

    Helt siden det siste brevet mitt, om skogsturen, har jeg tenkt at det kanskje er noen der ute som ønsker tips på hvordan man selv kan spre mer skogsglede. Så her kommer mine tips.

    Det er ikke mye som skal til for å skape skogsglede. Det viktigste er å ha det gøy.

    1. La barna være oppdagere, ikke tilskuere Gi dem et innsamlingsglass, en liten kikkert eller et forstørrelsesglass. Når de får verktøy til å utforske selv, blir skogen en eventyrlig lekeplass.

    2. Fortell historier som gir liv til naturen Lav som ser ut som beger, trær som ligner troll, steiner som skjuler hemmeligheter – bruk fantasien!

    3. Vis fram spor og små mysterier Pek på hakkespetthull, dyrespor i gjørma eller gnagespor på kongler og sopper. Spør: “Hvem har vært her?” Det vekker undring og gir barna lyst til å finne svar.

    4. Vær entusiastisk – det smitter! Når du selv blir begeistret over en lav, en edderkopp eller en bekk som fosser, merker barna det. Gleden din blir deres glede.

    5. Bruk sansene aktivt Lukt på bark, lytt til bekken, kjenn på mose. Skogen er et sanseeventyr.

    På forfattersiden min har jeg samlet noen ressurser som kan printes ut, og som fint kan brukes til aktiviteter i skogen.

    Håper disse tipsene gir inspirasjon!

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.


  • På tur i skogen

    På tur i skogen

    Hei!

    I dag var jeg på jobb – en tur i skogen på jakt etter spennende arter. Disse turene er noe av det beste med jobben. Jeg får bruke kunnskapen min om naturen og rollen som naturveileder til å vise fram alt det naturen har å by på. Sammen med guider som har mye kunnskap om spesielle arter, er det alltid noe nytt å lære.

    Spesielt gøy er det når barnefamilier er med. For mens guiden forklarer ting for de voksne deltakerne, finner jeg måter å vekke nysgjerrigheten hos barna på. Tenk å få så et lite frø som kanskje vokser til en blomst full av naturglede! Jeg merker at jeg gjør noe riktig. For også de sjenerte barna begynner etter hvert å følge etter meg til nye steder. Jeg peker entusiastisk på døde trestammer med spor etter hakkespett, forteller om laven foran oss som ser ut som et beger, og fanger edderkopper i innsamlingsglass.

    Vi fant bl.a. hengestry og gubbeskjegg, rødrandkjuke og rekkekjuke, samt en vevkjerring og en boalkjølsnegl.

    I dag fosset vannet livlig gjennom skogen, ned det bratte terrenget og dannet små fossefall her og der. Forvridde gamle trær, huler blant røtter og rare steinformasjoner gjør det lett å forestille seg at en fantasiverden gjemmer seg her. Og en hel magisk verden er det – for i naturen finner man alltid noe som ligner på tegn til magi.

    En helt ypperlig måte å tilbringe noen timer på en lørdag. Og for meg, som samler ideer og inspirasjon til fortellingene mine, en tur jeg kommer hjem fra med ny energi til skrivingen min.

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.


  • Vinterdufter

    Det er litt som om kroppen allerede har stilt seg om til vintermodus, selv om vinteren er langt unna. Men jeg tenner duftlys som minner meg om vinterdufter.

    Regnet høljer ned, og morgen etter morgen henger grå skyer lavt over fjorden og byen. Store flokker av stær samler seg i trær og på gressplenen der de leter etter mark. Buskene er forbeholdt gråspurvene, som vanlig. Det er først når stærene har reist sørover at de første vinterduftene kitler i nesen min.

    Naturens vinterdufter

    Det er kalde vinder som dufter av snø, det er granbar i skogen og det er røyklukten fra peiser. Og det er våte høstløv som ligger langs veikanten, som brytes sakte ned av mikroskopiske organismer.

    Det er duften av en klar, kald høstdag i november. Men den er unik for alle. Noen kjenner et hint av kanel, en annen kardemomme. Andre vil si at det lukter enebær, eller nellik, eller prøver å huske navnet på en sitrusfrukt. Kanskje er det tindved de mener.

    Fugleobservasjoner

    Mens stærene fortsatt samles her og der, har rødstrupen vendt tilbake til nabolaget. Det er godt å høre den synge, der den sitter i syrintreet utenfor stuevinduet. Av og til ser jeg den sitte på balkongen vår og lurer på om det er den samme jeg så på våren. Også gjerdesmetten ser ut til å ha flyttet nærmere byen. Kanskje fordi det er varmere her? Den hopper rundt blant de store lønnebladene, som ligger som et gult teppe og gjemmer vekk de visne blomstene. Den synes knapt. Men jeg hører den.

    Jeg har allerede lagt ut epler til gråspurvene, kjøttmeisene og skjærene. Jeg kommer på nå at jeg må lete fram fuglemateren, vaske den og fylle på med frø. Da er i hvert fall fuglene og jeg klare for kaldere dager.

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.


  • Eplechutney, reko-ringen og konsert

    Høydepunkter fra denne uka.

    Reko-ringen

    Annen hver uke kjøper vi grønnsaker fra Reko-ringen. Vi kjøper alltid fra samme bonde, så han kjenner igjen meg når jeg kommer og henter grønnsaksposen.  

    Jeg ser meg ofte rundt på parkeringsplassen og ser på alle kjøpere som står og venter på sin tur ved baklukene til varebilene. Det er så fint å se at så mange har lyst til å kjøpe direkte fra bonden. Det er enkelt og det går kjapt, fordi alle har betalt i forveien, så det er bare å hente.  

    Hjemme tok jeg og kuttet opp, blancherte og frøs inn en del av grønnsakene. Noen skal syltes og kokes. Fordi jeg vet at hvis jeg ikke gjør det, vil andre ting komme imellom og plutselig har de fine grønnsakene blitt dårlig.

    Mer mat

    Jeg er så heldig å ha et nytt prosjekt på jobben, der jeg og frivillige plukker frukt hos hageeiere som ikke har kapasitet til det. Jeg har altså vært og plukket epler, vært modell for kampanjemateriale i prosjektet, og har nå en del epler liggende her hjemme. Derfor laget jeg i dag eplechutney for første gang. Det var kjempeenkelt.

    Jeg kokte åtte epler hakket i små biter, en gul løk, en liten rød tørket chili, tre spiseskjeer sukker, en dl eddik og en teskje revet ingefær. Psst, et overraskelsesmoment er å tilsette en dl multebær. Så godt!

    Kultur

    På fredagen var jeg på konsert og så Lissie og Øystein Greni på Byscenen. Helt utrolig bra. Jeg er stor fan av Lissie, men hadde aldri hørt om Øystein Greni før (ja, det finnes slike også). Men han er jo utrolig flink på gitar. Publikummet var det heller ingenting å si på. En mer engasjert og syngeglad gjeng får man lete lenge etter. Bonus var at ingen snakket høylytt under selve konserten eller var for full aka. prøvde å stjele oppmerksomheten fra the stars. En vellykket kveld, med andre ord.

    Høstfarger

    I helgen har jeg byttet ut de tynne hvite bomullsgardinene mot rustrøde gardiner i lin. Man merker forandringen i stua med en gang. Det blir en varmere følelse i rommet, som en varm klem når man kommer inn fra en kjølig høstdag. Det er i hvert fall det jeg forestiller meg.

    Manus

    Endelig har jeg kommet meg gjennom alle kommentarer på manuset mitt. Nå er det bare å sette på seg en annen brille og lese gjennom en gang til. Det er noen scener som må utvikler mer og dialoger som må skrives ferdig. Og ja, så er det bare å lese og redigere en runde til etter det, mest sannsynligvis.

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.


  • Museum, kunst og sakprosa

    De siste ukene har jeg vært syk. Jeg har brukt all (ekstra) tid på å planlegge alle koselige ting jeg har lyst å gjøre i høst. Det skal definitivt bli besøk på museer. Kanskje på et nytt museum også. Jeg har mine favoritter. Og så vil jeg gå innom noen kunstgallerier for å få litt påfyll av kunstnerisk inspirasjon.

    Museer og gallerier

    Høsten er nesten synonymt med besøk på museer og kunstgallerier. Finnes det noe mer høstlig enn å varme seg blant utstillinger i et museum på en grå, kjølig høstdag? Eller å drømme seg bort i et vakkert bilde på et galleri?

    Mine favoritter i Trondheim er:

    • Vitenskapsmuseet
    • Justismuseet
    • Modern Art Galleri
    • PoMo
    • Rockheim
    • Sverresborg Trøndelag Folkemuseum – sjekk ut godteributikken!
    • Galleri Dropsfabrikken
    • YellowKorner

    Av en eller annen grunn, gir besøk på museum og gallerier meg alltid inspirasjon. Det er som at hodet mitt blir fritt fra alt annen mas, og plutselig strømmer kreativiteten som en vill elv gjennom fjellet. Av og til er det bare herlig å vandre rundt blant resultatet av andres kreativitet. Kanskje et bilde, en figur eller en farge setter i gang kreativiteten i eget hode.

    Mange museumsbutikker har også så utrolig fine saker. Jeg pleier ofte å se etter passende små julegaver.

    Sakprosaseptember

    Jeg har også sett på sakprosabøker som jeg har på min to-be-read-liste. Den er lang, kan jeg si. Men det er en tid for alt, og den tiden er høst- og vinterkvelder.

    Det er sikkert flere som kjenner til Readygoread (på Instagram) sin kampanje Sakprosaseptember? Denne måneden har jeg kun lest en sakprosabok. Den handlet om jord og gjødsel. Jeg trengte nemlig litt påfyll innen jordforbedring. En bok i Sakprosaseptember er jo litt trist. Så det må jeg nesten gjøre noe med denne uka. Jeg begynte å lese Yrke forfatter av Haruki Murakami i juli. Boken er som en trygg klem for alle som noen gang føler seg usikker på skrivingen sin. Og det tør jeg si er mange. Så den gleder jeg meg til å lese ferdig.

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.


  • Røde sko

    Jeg er nyforelsket i fargen rød det her året. Jeg har lyst på røde sko og røde gummistøvler, røde lepper, røde fingernegler, røde strømpebukser og en rød regnkåpe for høsten solfylte og regnfulle dager.

    Tenk å gå til jobben med et par røde sko som setter farge på en grå novemberdag. Men jeg ser at andre farger enn beige, hvit, brun, svart og mørkeblå på sko (og klær), ikke ser ut til å være en stor hit blant de som lager skoene våre. Det ser også ut å være umulig å finne akkurat slike røde gummistøvler som jeg ser for meg. Så kanskje jeg må kompromisse litt. Et par mørkeblå gummistøvler, med hvite blomster på, står i kjelleren og har ikke blitt brukt på mange år. Kanskje jeg skal male blomstene røde. Det tror jeg vil bli fint. Så får jeg se om jeg finner en rød regnkåpe på second hand, eller i en vintagebutikk.

    Høstgarderoben

    Det er siste dag av siste sommermåneden. Det har vært sommervær de siste dagene, men jeg gleder meg til å ta fram høstgarderoben. To ganger i året, på våren og på høsten, går jeg gjennom garderoben for å se om noe skal selges eller gis bort. Jeg tar også fram varmere klær og legger vekk sommerklær. Så ser jeg på høst- og vinterklærne, for å se om noe må repareres eller oppgraderes. Oppgraderinger består som oftest av å re-designe med broderier, perler eller annet som passer. På den måten får jeg noe nytt, uten å kjøpe nytt.

    Men i år har jeg bestemt meg for å bruke kjoler og skjørt gjennom hele året. De fleste brukes jo mest på sommeren, og resten av året henger de bare der, i garderoben, triste og alene. Det er egentlig utrolig synd at så mange fine plagg ikke ser dagens lys på så lenge. Hvorfor har jeg dem hvis jeg ikke bruker dem, tenker jeg. Sammen med tykke strømpebukser og genser vil de passe perfekt til både høst og vinter.

    I vår ble jeg bitt av sy-basillen, og det pirrer i fingrene etter å sy mer. Jeg har sett meg ut et grønt stoff på SelfMade, som jeg tenker å sy en bukse av. I lang tid har jeg gått rundt på second hand butikker og lett etter en mørkegrønn bukse, men jeg finner ingenting. Så da får man vel gjøre det selv. Det er kanskje like greit, for de fleste buksene er laget av plast. Men nå kan jeg velge stoff selv. I tillegg skal jeg sy noen overdeler av reststoff og et gammelt dynetrekk som vil være perfekte tilskudd til garderoben. Hvilket vil gjøre det enda enklere å kombinere ulike klesplagg, slik at alt blir brukt.

    Hva jeg har gjort i det siste

    Jeg har fått tilbake manus, med tilbakemeldinger som jeg skal jobbe videre med de neste ukene. Det er så gøy å jobbe med denne fortellingen. Nå som jeg har fått gode og tydelige tilbakemeldinger vet jeg hva jeg bør fokusere mer på. Det gjør skrivingen litt enklere og enda morsommere.

    Jeg har plukket rips i hagen hos en venninne. Der var det enorme busker med rips, og jeg plukket flere liter. Noe har jeg fryst inn, resten ble til ripsgele. Det vil passe kjempegodt til høstens alle gryter.

    De siste dagene har jeg observert hundrevis av små neser som seiler ned mot bakken. Jeg snakker selvfølgelig om frø fra lønn, de med vinger, som vi pleide å sette på nesen da vi var barn. Når jeg tenker meg om savner jeg det litt, disse små gledene som man som voksen ikke tillater seg lenger. Som f.eks. å hoppe inn i en haug med høstløv. Fast det gjør jeg fortsatt, så kanskje jeg skal sette små neser på den voksne nesen min i høst?

    Har du noen rutiner for starten av høsten?

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.


  • Regn

    Etter hetebølgen ble jeg så glad i regnet, at jeg bare måtte skrive et dikt.

    Dråpene trommer

    i ørene

    Bløte hårstrå

    tunge i vinden

    Luften trenger inn

    lungene fylles

    Skyene

    som høye tårn

    ser ut over verden

    slipper fra seg

    liv

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.


Søk på nettstedet


Velkommen!

Jeg heter Marina og er forfatter, hverdagsaktivist, naturnerd og en kreativ sjel. Denne bloggen er en blandning av naturdagbok, forfatterjournal og en kreativ portfolio. Den er til for å inspirere, engasjere og gi håp. Her kan du få et innblikk i skrivelivet, hva jeg gjør når jeg ikke skriver og hva som driver meg i kampen for natur og miljø.


Hvis du ønsker å lese mer om boken min, og ressurser knyttet til den, kan du gjøre det her:


Blogger og Substacks jeg følger med på:

Jeg samler på gode blogger å lese. Tips meg gjerne om flere 🙂