The Orange Tree Diary

I dag vil jeg hylle ni kvinner som inspirerer meg i arbeidet med å bevare naturen og spre naturglede. Disse bemerkelsesverdige kvinnene har fulgt drømmene sine, tatt skumle valg for å gjøre det som var riktig og engasjert mange andre i kampen for naturen.

Her er noe av det jeg lærte fram dem:

Det er ikke alltid lett å gjøre det riktige.

Det krever ofte mot at gå imot samfunnets forventninger. Hvem ønsker å bli anklaget for å lyve og ikke vite hva man snakker om, selv om man har forsket på et tema i årevis? Jeg tror ikke Rachel Carson syntes det var gøy å stå i stormen, da hundrevis av mennesker leste boken hennes «Den tause våren«, og sprøytemiddelindustrien ble rasende. Men hvis man ikke lever etter egne verdier, hvor tomt ville ikke livet vært? Av og til må man tørre å gjøre det som er skummelt, for å gjøre det rette, selv om man kanskje ikke blir så godt likt av noen etterpå.

Det er viktig å oppmuntre hverandre

Heldigvis fikk flere av dem støtte fra foreldrene sine. Jane Goodall’s mor sa: «If you don’t give up, you might find a way». Jeg er helt enig med Asha de Vos i at vi kvinner bør oppmuntre hverandre mer. Når en kvinne velger en annen vei i livet og dedikerer sin tid til å redde verden, har ingen rett til å dømme henne.

Alle kan bidra og vi er sterke sammen

Mange spør «hva kan lille jeg gjøre?». Da svarer jeg ved å fortelle om kvinner og menn gjennom historien som har kjempet for naturen. Om Hanna Resvoll-Holmsen, som klarte å verne Svalbard og vassdrag i Jotunheimen. Hvordan da? Jo, ved å samle flere som kunne kjempe med henne. Jeg forteller om Beatrix Potter, som brukte pengene sine til å kjøpe landområder slik at de ikke skulle ødelegges. Noen ganger er det tilstrekkelig å støtte de som har tatt det første skrittet, for å vise at de ikke står alene.

Inkludering er viktig

Asha de Vos fikk høre at drømmene hennes ikke egnet seg for en kvinne. Likevel fulgte hun drømmen sin, ble marinbiolog, og engasjere et helt land i citizen science. Mya-Rose Craig starter en organisasjon for å sikre at alle barn og unge får tilgang til naturen og lærer om den, uansett bakgrunn. Vi trenger stemmer fra alle kjønn, bakgrunner og religioner for å bevare naturen.

Gjør det du elsker

Mary Anning syntes at det var sykt spennende å dra på fossiljakt og bidro til vår forståelse av forhistoriske dyr som levde før i tiden. Maria Sibylla Merian elsket insekter og å tegne dem. Det var slik hun oppdaget en viktig ting om disse små skapelsene. Lidenskapen for naturen, for dyrene og plantene, skinner gjennom fortellingene om disse ni kvinnene, og utallige andre kvinner og menn som kjemper for naturen. Det er viktig å huske dette, når tvilen kommer snikende.

Forrige måned skrev jeg om fødiverset (desentralisert SoMe), og om Mastodon, Pixelfed og andre alternative sosiale medier. Jeg har tenkt å bruke dette året på å finne en eller flere plattformer som er mer i linje med mine verdier. Det er vanskelig å forestille seg å ikke bruke Instagram eller Facebook, vi er så avhengig av disse plattformene.

Men jeg har bestemt meg for at jeg ikke kan legge alle eggene mine i Meta sine hender. Jeg ønsker å eie mitt innehold. Jeg ønsker å skape min egen plattform, der jeg kan nå ut til dere, uten å måtte undertrykke mine verdier og følelser. Det finnes en del alternative plattformer der ute, og jeg ønsker å finne ut om noen av de kan fungere for meg. Så derfor har jeg laget meg kontoer på mastodon, pixelfed, bluesky og bookwyrm. Her er noen tanker jeg har gjort meg til nå.

Mastodon

Denne skal være som Twitter. Men det er ganske dødt her. Problemet mitt er at jeg ikke finner noen jeg vet hvem er fra før. Det ser ut å være vanskelig å finne norske folk også. Når jeg vel finner noen, er det mange måneder siden de postet noe. Jeg har ikke blitt imponert over denne plattformen, dessverre. Men jeg vet at det er i startfasen, og når flere bruker den vil det nok bli lettere.

Pixelfed

Pixelfed skal fungere som Instagram. Jeg kan dele bilder med caption og hashtags. Jeg kan følge både hashtags og brukere. Kjempebra uten algoritmer, men det er også lite folk her. Det føles litt som at jeg har tatt feil trappeoppgang og befinner seg på en random fest, der jeg ikke kjenner noen. Jeg har ikke gitt helt opp enda og skal prøve litt lenger. Kanskje jeg bare må snakke med litt random folk? Jeg tror jeg får gjøre det, og fortsette å poste. Man må jo starte et sted.

Bluesky

Her skjer det ting. Det er HER alle er. Ikke rart det er så tomt på de andre plattformene. For her, på Bluesky, kan jeg dele bilder, tekst, reposte, like og føle meg sett. Det er som gamle Twitter. Jeg har egentlig aldri vært særlig opptatt av Twitter. Men jeg skjønner nå, at hvis jeg bruker det på riktig måte, kan det bli bra. Her kan jeg lage lister med kontoer jeg synes folk bør følge med på, jeg kan følge både folk og hashtags. Jeg kan lage egne feeds som folk kan følge. Det er mye kult å prøve ut. Og jeg gleder meg.

Bookwyrm

Dette er en plattform der man kan prate om bøker. Jeg tenkte at det kanskje kan bli et sted for alle som elsker bokstagram. Men jeg er litt usikker på det, nå som jeg har laget meg en bruker der. Jeg liker tanken bak det hele, å kunne skrive omtaler og diskutere bøker. Men det går jo ikke ens å søke etter brukere basert på land. Kjempedumt. Og ikke minst frustrerende. Så det spørs hvor lenge jeg blir der.

Ok, så det er de alternative plattformene jeg har prøvd ut den siste måneden. Bluesky er den solklare vinneren. Jeg kommer å fortsette på Pixelfed. Litt usikker på Mastodon og Bookwyrm. Si gjerne ifra i kommentarfeltet om du er på noen av disse. Kanskje man kan finne ut av det sammen?

Jeg synes det er kjempebra med desentraliserte sosiale medier. Jeg håper at de utvikles enda mer og at flere prøver dem ut. Jo flere som bruker disse plattformene, jo bedre vil det bli.

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg om dette tema, så kan man bruke en plugin i WordPress for å bli en del av fødiverset. Denne bloggen vil da bli et eget konto som andre kan følge via Mastodon, Pixelfed, Bookwyrm og andre plattformer som bruker samme internettprotokoll. Det blir neste skritt for meg.

Jeg håper at flere tenker over hvordan man kan gjøre seg mindre avhengig av kommersielle sosiale medier. Det er ikke sunt at Meta har den makten de har, med tanke på at de ikke eier en eneste dråpe integritet og sans for menneskerettigheter.