Det er litt som om kroppen allerede har stilt seg om til vintermodus, selv om vinteren er langt unna. Men jeg tenner duftlys som minner meg om vinterdufter.

Regnet høljer ned, og morgen etter morgen henger grå skyer lavt over fjorden og byen. Store flokker av stær samler seg i trær og på gressplenen der de leter etter mark. Buskene er forbeholdt gråspurvene, som vanlig. Det er først når stærene har reist sørover at de første vinterduftene kitler i nesen min.

Naturens vinterdufter

Det er kalde vinder som dufter av snø, det er granbar i skogen og det er røyklukten fra peiser. Og det er våte høstløv som ligger langs veikanten, som brytes sakte ned av mikroskopiske organismer.

Det er duften av en klar, kald høstdag i november. Men den er unik for alle. Noen kjenner et hint av kanel, en annen kardemomme. Andre vil si at det lukter enebær, eller nellik, eller prøver å huske navnet på en sitrusfrukt. Kanskje er det tindved de mener.

Fugleobservasjoner

Mens stærene fortsatt samles her og der, har rødstrupen vendt tilbake til nabolaget. Det er godt å høre den synge, der den sitter i syrintreet utenfor stuevinduet. Av og til ser jeg den sitte på balkongen vår og lurer på om det er den samme jeg så på våren. Også gjerdesmetten ser ut til å ha flyttet nærmere byen. Kanskje fordi det er varmere her? Den hopper rundt blant de store lønnebladene, som ligger som et gult teppe og gjemmer vekk de visne blomstene. Den synes knapt. Men jeg hører den.

Jeg har allerede lagt ut epler til gråspurvene, kjøttmeisene og skjærene. Jeg kommer på nå at jeg må lete fram fuglemateren, vaske den og fylle på med frø. Da er i hvert fall fuglene og jeg klare for kaldere dager.